ARKIVET poesi 2015-1 ¤ Del9 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

FARVEL

Å si farvel - og ta av hatten,

Forteller litt om kjærlighet.

Adjø er ordet.

Vårt varme hjerte forteller at vi elsker

Å være en stjerne for noen.

Farvel til alle som står meg nær,

Farvel til livet og heimegarden.

Jeg seiler snart i åpen båt

For åpent hav.

Jeg lytter til de urgamle fjellene

Og til havet, som ønsker velkommen.

Jeg lytter til praten

Og stemmen som viser veien

Til et fast holdepunkt.

Jeg lytter til mitt eget hjerte.
Hvem er jeg?

RASE VIDERE

Rase gjennom livet på en sykkel,

Rase nedover bakken

Til en gang å stige høyt,

Være ferdig med karrieren,

Bare leve på minner.

Ingenting er det samme etter sykkelen,

Hvert rop skjærer inni meg.
Jeg elsker den jeg elsker, og går videre.

Jeg leser bibelen - for å kjenne veien.

Jeg leser om jødene som vandrer

Gjennom historien

Til landet som drypper av melk og honning.

Men tiden raser gjennom alle folkeslag

Og favner døde og levende.

Jeg følger med på lasset

Og skriver historie hver dag.

Jeg skaper avtrykk, og får en arv fra begynnelsen.

Jeg er et langsomt alfabet.

Jeg elsker livet, og lytter til stemmen i kornåkeren.

Her er treskeplassen.

Vi er sammen ved kilden til en ny dag.

JORD

Den ene jord vi eier

Er åpen for vårt brød.

Den smiler med sin grøde

Og hilser kropp og sjel.

Det fins en jord for alle,

Et anker til vår fot.

Vi møtes gjennom livet

Og skilles når vi dør.

Kjærlighet er vår salme

Vi synger på vår vei.

Vår sjel er ja og ammen

Til himlen åpner seg.

MØTE

Vi møtes

Og stryker hverandre på huden.

Vi bryr oss om alt

I den andre sin verden,

Og trøster den blinde

Og rekker ut våre hender.

Vi møtes og lytter

Gjennom alt som blir sagt,

Og stryker den andre over håret

Med en øm hånd,

Mens tårene renner på kinnet

Til vi møtes i lyset.

Vi elsker hverandre,

Og bryr oss om alt som kan skje.

Vi er sårbare, nakne,

Men uendelig rike på kjærlighet.

Og vi har hverandre,

Og møtes igjen og igjen

Og setter dype spor.

Vi bygger veien til fremtiden,

Og vi er to.

  

DRØM

Alt var bare en drøm.

Å være en annen sin hånd,

Var uvirkelig.

Jeg kunne lyse med mine ord,

Og jeg lyser uten ord.

Jeg kunne leve uten å sove,

Leve i en annen virkelighet,

Være den andre.

En drøm om kjærlighet

Var blitt et eventyr, en reise

Med en fremmed pike

Fra Inverness til Dundee.

Jeg så ingen andre,

Uten den ene – fra Taiwan.

Jeg ser henne fremdeles i toget

Som en hemmelig drøm.

FUGLER

Der er ingen fugler mer

På fuglefjellet,

Ingen himmel over byen,

Bare mørke skyer, bare regn.

Det er en ny verden vi lever i

Uten fugler og blomster.

Kraftverket jager mennesker,

Og fuglene dør.

Fugler er ikke fredet,

Og lever alene med sine naboer

Som alltid skal ha viljen sin.

Snart bor alle mennesker på fjellet

Som ikke lenger er.

Fuglene drar sin vei.

De flokker seg og flyr til øyene

Vi skimter i det fjerne.

Fuglene finner nye hekkeplasser

Der ungene er trygge.

 

Norsk natur-ill.