 |
| Lofoten-ill. |
FJERNE
KYSTER
Fjerne
kyster er en drøm,
Der
bølger av hav bærer meg frem
Til
en ny tidsalder.
Strømmer
i havet fører oss sammen,
Så
vi kan møtes en dag
For
å spille sjakk eller ludo.
Fjerne
kyster, bak horisonten,
På
andre siden av havet,
Roper
til meg dag og natt.
Jeg
går til bryggekanten og ser
Bølgene
som en hilsen fra fjerne kyster
Der
alle skal møtes, uten årer,
Elsket
av mor og far.
LENGTE
Lengter
vi hjem?
Noen
ganger sitter vi på flyplassen
Og
ikke kommer av flekken.
Vi
lengter hjem til de andre,
Til
huset og hagen, gaten og leiligheten.
Ensomheten
i mylderet taler for seg.
Folk
reiser til og fra, og lengter
Å
komme hjem til sine kjære.
Vi
har sånn glede av å være sammen
At
ensomheten gjør blind.
Selv
den minste har mye å gi.
Vi
lengter å være til hjelp
For
de som roper uten stemme.
Vi
lengter hjem med varme øyner
Og
innbyr til slektstreff,
For
å møtes for siste gang.
Vi
lengter å være i landskapet,
Høre
fuglene, blomstene,
Kjenne
atmosfæren fra dampbakeriet,
Telle
dagene til jul med alle pakkene
Som
stadig blir færre, og tynnere.
Der
er ikke så mange igjen nå.
Barndomshjemmet
blir til gamlehjem
For
de som ikke vil flytte.
VÆR
GLAD
Vær
glad over solen, månen og stjernene.
Juble
med de glade,
For
himmelen er blank og fin,
Og
vi kan være venner.
Si
pent god natt til dine kjære
Og
legg dagen bak din rygg.
Vær
glad i gravemaskiner, og ledninger
Som
fører strøm til huset.
Se
alle oppfinnelser til velsignelse
For
land og folk.
Vær
glade for pc’en og mobilen
Og
velsign Israel som gir verden håp
I
en ny tidsalder.
Vær
glad over de gamle
Som
har lært oss å arbeide for maten.
Og
le med de glade
Som
gir oss en pust av vår
Med
sine frodige lepper.
Det
er et under at vi er til.
KORT
SAGT
Denne
måneden har vært lang og trist
Som
et råttent egg.
Ondskapen
har florert.
Galskapen
akselerer rundt om i verden
Som
en virvelstorm.
Tretoppene
blir flerret av lynet
Og
menneskene gruer seg.
Jeg
er betenkt over Stillehavet,
Om
det skal dømme rettferdige og skyldige
Med
veldige vannmasser i fjerne land,
Mens
vi i nord
Dykker
etter perler og gamle mynter.
Denne
måneden stoppet Big Ben
Og
undergrunnen ble stengt.
Det
gjelder livet.
I
BEGYNNELSEN
I
begynnelsen var kjærligheten
Helt
og holdent ekte.
Så
kom fiendskapen inn i verden
Som
uren snø,
Og
ulvene tråkket vei
For
menneskene.
I
begynnelsen var frukthagen stor
Og
bærbuskene bugnet,
Og
menneskene spiste av frukten
Til
det ble kveld.
Men
ondskapen forgiftet alt,
Så
ulvene ble spredd.
I
begynnelsen var menneskene
Som
hellige engler.
Før
verden ble uren, lekte ulv og sau
Og
alle hadde livet kjært.
I
begynnelsen hadde alle ett språk
Og
var elsket av Gud.
TAK
Himmelen
er mitt tak,
Horisonten
er mine vegger.
Solen
gir meg lys og varme
Og
havet gir meg regn -
Så
jeg kan vaske mine hender.
Kirker
har ikke tak, bare vinger
Som
holder ordet, og beskytter barnet
Som
skal døpes i ånd og vann.
Verdens
tak er natten, ikke fjellene
Som
hinduer og buddhister elsker.
Verdens
ende er tak for alt.
Det
er et mål for pilegrimen
Og
en stjerne for alle mennesker
Som
vil videre.
No comments:
Post a Comment