 |
| M.Skjelbred-ill. |
JEG
VET IKKE
Jeg
vet ikke
Om
sangen i snøen,
Om
toner i bratte fjell.
Jeg
vet ikke
Om
alt som lever
Når
jeg er borte.
Jeg
vet ikke
Om
himmelen daler
Eller
om jorden kan fly.
Jeg
vet ikke hvem
Jeg
kan rope til
Når
alt er over.
Jeg
vet ikke
Om
mennesker får vinger,
Om
sangen er min.
Jeg
vet ikke om mening
I
det som er tapt
Før
oppstandelsen.
Jeg
vet ikke
Hvem
du er bak forhenget,
Bak
gitteret av gull
Som
lyser inn i min sjel
Og
roper navnet
Fra
andre siden.
BORTE
Mennesker
kommer og går,
Og
glir bort som vind og bølger.
De
rører seg på jorden
Og
synger livet, skaper en ny melodi
Og
bretter ord inn i rommet.
Før
opphavet var menneskene i ordet
Som
vekker oss hver morgen,
Og
blir borte som regnet
En
pen sommerdag.
Menneskene
svever og stimler sammen
Som
fugler i trærne.
De
går lykkelige til store møter
Og
bor tett for å overvinne kulden
Og
berge avkommet.
LIVET
Livet
er en liten ting,
Men
en verdifull stein i byggverket.
Vi
bærer livet med oss
Og
lyser i natten.
Det
er lyset som åpenbarer det skjulte
Og
farger landskapet.
Livet
er i lyset, som plommen i egget.
Vi
lever i lyset, og bygger
Fremtiden
mot et høyere mål.
Livet
er mer enn kjærlighet,
Det
er et under.
Når
dagen kommer kan vi fly,
Og
vi er aldri alene.
TAL
Tal
til meg om skogen
Og
årringer, elver og hav.
Tal
om klokker som kimer
Og
dager som går.
Tal
til de gjengrodde stier
Og
vær nær når det gjelder.
Vi
har bare hverandre
Og
lever til engelen stryker forbi.
Smil
til de unge, smil
Med
øyner og sjel.
Vær
vennlig mot de som sliter
Og
gir av sitt brød.
Tal
til barna mens det er tid
Og
sov ikke i kornåkeren.
Vi
må by hverandre våre hender
Og
leve i fred.
Tal
til hav og himmel,
Og
speil etter et rent ansikt.
Tal
om paradis, og vær god
Mens
du ennå lever.
Tal
md øyner og hjerte,
Og
vær levende i din omgang
Med
de levende, -
Så
verden kan fryde seg
Over
vår visdom.
ØYNER
Barns
øyne er som stjerner,
Og
stjerner er prikker i blått univers.
Vi
ser ut gjennom vinduet
Og
undres over livet.
Timer
og år blir til alt dette.
Skjønnheten
er uendelig,
Og
er et under i barns øyner.
Sånn
ser jeg alt og ingenting
Som
en uttørket elv.
Kilden
lyser i mørket.
Alt
jeg ser, er stjerner og lys.
Barn
er øyner i denne familien
Som
holder verden levende.
Her
meisles stein til stein
Til
et nytt alfabet for ordet.
STILLE
Vi
er sammen, og alene.
Vi
stråler som ny utsprunget lauv,
Men
holder oss rolige
Og
er stolte over alt som gror.
Vi
er i bølgene, i vinden,
Og
følger de gamle stier over fjellet.
Vi
stanser ved hvilesteiner
Og
mediterer over ordet og skapelsen.
Vi
er ulike, men sammen om livet,
Og
tenker å gå videre
Skritt
for skritt mot en nymalt kirke.
Her
skal vi bo til alt er slutt.
Vi
er alene på fjellet, og tenner bål.
Vi
opplever og undres,
Som
speidere på tur i Amerika.
Vi
ror på en bølge til en ny øy.
 |
| M.Skjelbred-ill. |
;
No comments:
Post a Comment