 |
| K.Herredsvela-ill. |
REGN
Regnet
vasker taket.
Nytt
regn i åkeren, i fjellet,
Plasker
i gatene, sikler og renner
I
mørke netter
Mot
en uferdig vår i havet.
Himmelen
legger seg kjølig
Over
regnet som trekker seg inn
I
jordens hellige grunn.
Her
er vinden stille,
Og
rorbuene holder seg godt
Som
bønder i regn.
VAKRE
LYS
Mine
jødiske venner
Skriver
vær og år i bøkene
Som
en hjemmelekse,
For
å holde fast på tiden.
Den
danser i lystavlen
Og
speiler seg i Guds finger.
Lys
er som poesi i verden
Og
tennes et for et
I
lange portaler der vi går.
Og
ordene vekker oss
Til
å se rullesteiner og bølgene
Som
taler til oss som regndråper
Om
de siste ting.
LENGSEL
Vi
kan lengte,
Men
lengselen etter ord avtar
Når
vi blir vandt til det.
Vi
vil ha underholdning,
Og
ønsker å oppdage verden
Så
den blir en del av oss
Midt
i livet.
Vi
lengter å være til,
Og
danser frem på veien
Som
barn i leken, som lyset,
Og
favner alt vi kommer over
Som
en deilig blomst.
NÅ
Mitt
liv er omgitt av bilder,
Av
farger og former.
Noe
er nært, noe er langt borte.
Jeg
er omgitt av venner,
Nært
og fjernt.
Det
er underlig med mennesker.
De
har så mye å gi,
Og
de favner så vidt.
Jeg
elsker mennesker
Som
bærer kjærligheten i sitt hjerte.
Jeg
blir frisk av å høre og se
De
nære ting fra barndommen.
Jeg
elsker øyeblikket,
Og
hører klokkeklang
Når
jeg legger meg for natten.
DRØM
Jeg
drømmer,
Og
kroppen er med i drømmen
Som
en vandrer.
Jeg
drikker min kaffe,
Og
går en tur.
Jeg
kjenner at jeg lever,
Og
er med i fellesskapet.
Jeg
går en trapp opp for hvert år.
Jeg
drømmer å komme på pallen.
LYS
Der
er lys over gravene,
Og
presten lyser fred.
Fuglene
synger i tretoppene
Før
solen går ned.
Kirken
er tom
Med
lysskjær inn vinduene
Som
strekker seg rundt
Og
peker mot gravene.
Her
er du hjemme
På
en åpen plass.
Her
møter du lyset i speilet,
Og
ser at du er naken.
PRAHA
I
Prahas tunge gater
Bor
det et barn jeg kjenner.
Det
er en begivenhet
Hver
gang vi treffes
Og
det er sommer i skyene.
Alle
venter på regnet
Som
holder dråpene tilbake.
Skiltene
lyser
Og
byen fremstår i tykk lilla.
Det
er påskedag.
Et
sted i ørkenen skriver jeg
Og
tenker på henne
Som
lærte runeskrift.
Nå
er engelsk på alle lepper
Og
noen snakker hebraisk.
I
Prahas gater bor et barn
Jeg
elsker over alt.
Og
snart synger hun
For
hele verden i NRK.
De
mørke skyene trøster,
Men
her er ingen varme.
FREMMED
I
en fremmed by
Åpnes
dørene,
Og
togene står og venter,
Og
landskapet venter
Med
sine lys.
Jeg
kikker meg omkring
Og
sirkler rundt i byen
Etter
tomflasker.
En
tigger
Er
presis på pletten
Og
åpner nistepakken.
Han
kommer fra bakeren
Og
jeg begynner å bli sulten.
Men
jeg er ingen tigger,
Bare
en stubb rekved
Fra
Middelhavet. |
| Norway-ill. |
No comments:
Post a Comment