 |
| B.Eriksen-ill. |
MEG
SELV
Dette
er mitt liv,
Min
trøye og mitt skjerf.
Her
er jeg nå
Med
mine vandrende celler.
Dette
er min frakk,
Her
er min stokk.
Jeg
ønsker å finne meg selv
Under
månefjellet.
Jeg
risser mitt navn
Overalt
hvor jeg er,
Og
fuglene synger så fint
Om
kvelden.
Jeg
tjener mitt brød
Og
betaler min skatt.
Hele
livet er satt i rute,
Og
jeg er helt alene.
VENNER
Jeg
gjenkjenner venner på språket
Og
klærne de bærer.
Om
synet svikter og hørselen avtar,
Så
er jeg likevel midt i livet
Og
klynger meg til venner.
Jeg
har bare en venn, jeg vet om.
De
andre er bare i kulissen
Og
heier når været er bra.
Jeg
lever ganske alene, skjult for alle
Og
bemerker ingen klage.
Venner
har noe med navn og kontakt,
Håndtrykk
og pynt
Med
anmerkninger og smil,
Og
et språk vi kan forstå
Uten
å snakke for mye, uten ord.
Jeg
elsker samtaler om verdier
Og
kunst som vekker til liv.
Jeg
bøyer meg i støvet for den ene,
Som
skaper i meg et rent hjerte
Med
lengsel og håp.
VÅREN
Våren
kom så stilt
Den
natten jeg sov så lenge.
Jeg
våknet først av en deilig sol
Som
kysset meg på kinnet.
Våren
kom med tøfler
Og
gikk stille gjennom rommet.
Jeg
kjente det var vår igjen
Når
klokkene begynte å kime.
Våren
kommer til hvert barn
Som
sover på sin pute.
Den
vekker oss fra drømmene
Og
favner oss i kjærlighet
Og
kysser oss på kinnet.
GÅ
VEIEN
Jeg
gikk hjem til mitt eget
Og
falt i søvn.
Jeg
ligger og ser i luften
På
morgenkvisten.
Jeg
går veien til fjellet
Og
finner en sti.
Jeg
setter lys i min stue
Når
mørket kommer.
Jeg
vandrer i verden
Og
undrer meg over livet
Som
evner å skape et navn
Med
foldede hender.
Jeg
gikk hjem til mitt eget
Og
så meg i speilet.
Jeg
kjenner på smerten
Fra
nazitiden.
Jeg
går som en gammel
Og
lengter tilbake.
Min
kjærlighet våkner,
Og
alt vil jeg smake.
Jeg
går etter hjerter
Som
holder verden sammen.
De
taler mitt språk
Og
synger ja og ammen.
KJÆRLIGHET
Hva
er kjærlighet
Uten
et tomt glass, et blankt ark,
En
åpen bok.
Språket
lyser kjærlighet
Fra
første sekund,
Og
vi fyller de tomme kar
Med
kjærlighet.
Hver
gang vi gir et ord,
Et
smil, en hånd,
Fylles
verden med kjærlighet.
Og
vår bror eller søster
Vil
kjenne varmen.
Kjærligheten
flyter lett
Fra
glade mennesker.
Mitt
hjerte er fylt med kjærlighet
Til
alle som ber om fred
For
Israel.
ENSOMHET
Det
er greit med ensomhet,
Bare
den ikke blir for langvarig.
Noen
ganger må jeg åpne vinduet
Og
rope naturen inn.
Jeg
ser meg i speilet i ensomhet
Og
tenker på tiden som en gave.
Jeg
puster ensomheten ut
Og
fylles med glede over livet.
Her
er jeg nå, midt i ensomheten,
Og
favner skjønnheten i landskapet.
Jeg
elsker å favne alt
Før
jeg går inn i meg selv.
I
verden er mange ensomme hjerter,
Så
jeg er ikke helt alene.
Ensomheten
fyller et stort orkester.
Det
lytter jeg til nå.
JEG
SKREV
Jeg
skrev noen dikt
Som
ble gravd ned
Som
fugleunger.
Jeg
håper de vil fly en dag.
Jeg
skrev om håp og tro
Og
kjærlighet, etter egen oppskrift,
Og
pakket alt i en sigaretteske
Med
påskriften Cuba.
Jeg
skrev hele tiden noe nytt
Som
rørte mitt hjerte,
Og
hadde sans for Homer,
Gude,
Wergeland og Ibsen.
Jeg
skrev, og kastet en del i en myr
Som
aldri vender tilbake.
Der
ligger ordene trygt,
Som
lauv og lyng i tusen år.
Snart
har jeg skrevet alt,
Og
tidens lodd river i sjel og muskler.
Språket
blir snart uleselig
Som
urgamle runer.
Men
i dag kan jeg skrive navnet.
SOVE
Sover
du i høytiden,
Sover
du under prekestolen
Og
er i dvale når de messer i kirka.
Sover
du, uten følelse av Jerusalem
Når
klokkene kimer
Og
det er slutt med nattverden.
Sover
du under piletrærne
Og
rognbærbuskene
Mens
gravene lyser av blomster
Og
kastanjenøttene åpner seg
Som
en knopp i hagen.
Sover
du under åpen himmel
Mens
skyene revner
Og
solen maler fjellene med gull.
Da
har du en sterk tro, min venn,
Og
er tilgitt alt.
No comments:
Post a Comment