 |
| .Skjelbred-ill. |
ØNSKER
Når
alle ønsker er oppfylt,
Har
vi ikke mer å strekke oss etter.
Løyn
og synd fører til lidelse,
Og
denne lidelsen ønsker vi å bli kvitt.
Jeg
ønsker ordene – som er Fader vår,
Og
åpner meg for skjønnheten.
Når
menneskene forvandles til kjærlighet,
Skapes
en kontakt til det hellige.
Jeg
ser ingen hinder til denne nåde,
Så
lenge jeg lever i lyset.
JEG
LYTTER
Jeg
lytter til bekken,
Til
greinene som knirker i vinden,
Klapping
av små barn
Og
springende hester langs veien.
Jeg
lytter, og tar imot
Alle
lyder fra landsbyen:
Bankende
tresko og tramping
Av
gamle hester med tungt lass.
Jeg
lytter til døren, og mørket
Som
lyser med underlige øyner.
Jeg
lytter til skjelvende lauv
Og
mennesker som går i blinde.
Jeg
lytter til lauvsangerne
Og
trafikken som øker i rushtiden,
Mens
barna går hjem
Ferdige
etter dagens leksjon i hvitt.
Jeg
lytter til det døende bålet
Og
de visne gresstrå langs veien.
Her
har jeg tasset i seksti år,
Og
snart kan jeg fly.
HUNDRE
ÅR
Jeg
er snart hundre år
Og
lytter etter fottrinn i historien.
Jeg
har vært bonde,
Og
lever nær naturens mange under.
Jeg
lytter etter spill i graset.
Selv
om jeg lytter hele dagen,
Går
mange lyder forbi.
Jeg tigger lyder
Jeg tigger lyder
Og
elsker de frem i lyset.
Jeg
favner årstidene
Og
holder hodet varmt.
Hundre
år med lyder er et stort orkester.
Det
spiller for meg hver dag.
Når
jeg åpner vinduet hører jeg fossen,
Og
fjellet taler sitt språk,
Men
jeg kan ikke tyde alt.
VELSIGNET
Vi
er alle velsignet med noe
Som
preger livet.
Formene
gjør noe med oss,
Som
bryster og lår til en aften.
Velsignet
er dagen din
Og
menneskene som bor her
Under
melkeveiens lys.
Jeg
som lever i støvet
Og
strever med hukommelsen,
Elsker
mauren som arbeider
Så
lenge det er dag.
Jeg
elsker frodige hager,
Og
damer med hjerter av gull.
De
lyser i natten, og gir alt
For
å sette spor.
Begjærlig
kommer menneskene sammen
Og
fletter kurver for reisen.
De
taler dempet, og favner hverandre
Som
et trolovet par.
DET
ENKLE
Selv
det enkle
Har
en komplisert bakgrunn.
I
matematikkens rom
Er
mange spill.
Tangentene
er svarte og hvite,
Men
tonene kan stråle helt ulikt.
Vi
ser ikke klart
Før
vi har vært i mørket.
Den
blinde har også et vindu
Å
gjemme seg bak.
STEMMER
Jeg
lytter til min egen stemme
Når
jeg leser dikt,
Eller
taler ord fra hjertet.
Jeg
lytter tusen år tilbake
Og
langt frem i horisonten,
Der
lamme går og blinde ser.
Jeg
lytter til mange slags folk,
Men
kjenner mine egne fra mengden.
Jeg
lytter etter håp og tro,
Så
vil kjærligheten komme automatisk.
Stemmer
kan virke myke og harde,
Imøtekommende
eller avvisende.
Vi
hører stemmer på alle kanaler
Og
knytter oss sammen.
Jeg
lytter uavbrutt,
Og
hører regnet og trafikken,
Mens
domkirken kimer til midnatt.
Alt
er lenger borte,
Mulighetene
venter på våre hender.
Våre
lepper finner ord,
Og
vårt hjerte synger med
Til
fløytetoner av Bach eller Mozart.
 |
| Ole Bull-ill. |
No comments:
Post a Comment