 |
| Monet-ill. |
ARKIVET
poesi
2015-1
Sigve
Lauvaas
Nobel
Forlag
***************************************
 |
| Negev-ill. |
FJELL
Fjell
på fjell
Høyere
enn havet.
Stjernene
vinker.
Store hvite fjell
Glir
på isen
Og
blir til vann.
Fjellets
krefter roper
Inn
i vår verden.
Fjellet
kommer nå.
Som
et landskap
Dekker
fjellet vår nærhet
Og
danser i havet.
GI
MEG
Gi
meg ditt hjerte,
Ikke
noe som ligner.
Gi
meg tid nok,
Så
jeg rekker toget.
Gi
meg din hånd.
Ikke
noe er som en hånd
Fylt
av varme tanker.
Det
gir kraft.
Gi
meg strenger av nærhet
Så
jeg kan synge til
Uten
blygsel.
Gi
meg ditt hjerte
Så
jeg kan leve.
Gi
meg ditt evige landskap,
Et
navn med åpne lepper
Og
øyner som ser.
Gi
meg et åpent sinn
For
dine ord.
SOLEN
Solen
sier jeg er våken,
Jeg
kan skrive
Barnet
gråter, barnet ler
I
Afrika.
I
hele verden finnes barn
Som
treffer regnet,
Som
roper navnet
Og
hilser dagen med sang.
Solen
gråter ikke.
Den
legger seg inntil huset
Og
sover trygt.
Den
gir sine hender til oss,
Og
favner unge og gamle
Med
smil og latter.
Solen
sier, kom,
Og
vi kommer villig
Frem
i dagen med ansiktet
Og
nøklene -
Som
binder verden til Gud.
I
NATT
I
natt går søvnen forbi.
Jeg
skriver brev.
Hvem
dro forbi mitt hus i natt,
Og
hvem ligger i hagen og blør?
Var
det en drøm at noen var utenfor
Og
banket på døren i natt?
Jeg
ble våken, og fikk ikke sove.
Jeg
skrev brev til min kjære.
I
natt går jeg igjen
Og
blar i gamle papirer.
Jeg
hilser fremtiden,
Men
kan ikke brenne alt jeg ser.
DRØM
Hils
meg, mine drømmer,
Og
kjenn mitt lys.
Foreningen
mellom oss
Er
synlig nå.
Strekk
hånden ut
Og
se at jeg lever i dag.
Berør
min hud.
Jeg
er fremdeles din.
Mellom
oss er drømmen.
Om
ordene blir støv
Skal
vi finne hverandre
Som
jord og vann.
Hils
hele verden.
Hvert
atom skal hilse
Når
våren kommer
Med
nye knopper og frø.
FOR
SENT
Det
er aldri for sent
Å
gå noen skritt tilbake
Og
erkjenne sine synder.
Å
leve et forfalsket liv
Gir
ingen glans.
Det
lyset som tørker inn
Har
ingen makt.
Det
er for sent med anerkjennelse
Når
kreftene er borte
Og
verden er oppløst
I
forbannelse.
Den
som er likegyldig
Blir
et lett bytte.
PROFET
Med
visdom taler den vise.
Som
en profet fra ødemarken
Kommer
ordene frem i lyset
Og
speiler våre fotspor
Fra
begynnelsen.
Englene
faller til jorden,
Og
vi har ikke mer å si hverandre
Når
stormen raser.
Men
visdommen lyser veien
Til
det hvite fjellet.
Profeten
sier ikke mer
Og
røver ikke mitt hjerte,
Men
ordene får meg til å slå ring
Om
det hellige.
Da
kneler jeg i ærbødighet
Og
griper lyset.
SOVE
Jeg
kan sove trygt
Med
et innskrevet navn
På
veggen, på sengen,
I
barndommens rike.
Jeg
kan sove i lukt av bokstaver
Og
papir fra høye trær.
Jeg
kan sove trygt
I
selskap med levende lyrikk
Som
hvisker navnet
Og
teller år fra begynnelsen
Med
frukt og bær
Til
en nattlig drøm.
Jeg
kan sove trygt
Og
begrave min latter
Til
fangene begjærer et nytt liv
I
kjærlighet til ordet.
No comments:
Post a Comment