 |
| Monet-ill. |
ELV
Jeg
går langs elven
I
stille undring,
Og
solen stiger over fjellet
Til
en ny dag.
Naturen
vokser,
Og
elvene vokser i landskapet
Til
en stri strøm mot havet
Som
åpner seg i all sin velde.
Grønne
åser speiler himmelen
Som
tegner menneskene
Med
kropp og sjel.
Her
er jeg et frø
Og
jorden er min vugge.
ROM
Fra
rom til rom
Setter
vi spor – og preger verden
Som
et digert maleri.
Selv
den minste har en mektig pensel
Og
kan tegne verdens vakreste eventyr
Mellom
to permer.
Hver
kvadratmeter er et lerret
For
menneskene som skaper sitt liv
I
den synlige og usynlige verden.
Fra
rom til rom hører vi stemmer
Fra
fortid og nåtid,
Og
vi strekker oss til stjernene
For
å se oss selv.
Men
alle er mer enn vi kan ane.
Mange
usynlige vårer
Gir
liv og latter for dagen og fremtiden
Som
lover gull og grønne skoger.
GJESTER
Han
satt støttet til puter
Og
tok imot gjester
Og
delte brød og vin.
Han
tømte glasset og takket
Før
alle gikk hver til sitt.
Gjestene
ble godt til mote
Og
vandret på den smale sti.
De
drømte pene drømmer
Og
fylte sitt glass på ny.
Endelig
er det sommer
Og
drømmer flyr høyt og lavt.
Rommet
er vennlig
Og
tar imot oss
Som
nygifte ektepar.
TIL
DEG
Så
mang en natt lå jeg våken
Og
skrev til deg.
Ungdommens
deilige blomst
Fylte
mitt rom,
Og
hjertegløden var varm.
Jeg
husker den våren du kom,
Og
sommeren, da du reiste.
Jeg
husker ditt varme kinn
Og
dronning kappen.
Til
deg vil jeg alltid reise
I
tanker og drømmer.
Ungdommens
vår er vakker
Som
ingen sommer,
Og
du er det aller beste
Fra
begynnelsen.
Du
strømmer over mitt hjerte
Med
balsam og honning
En
varm april.
VINTER
Helt
sikkert kommer vinteren
Vakker
og klok.
Den
avskyr sommeren
Og
blendende sol.
Vinteren
kommer tidlig i år
Med
stengte dører.
Og
naboen hogger i is
Og
drar i snøre.
Vakker
er vinteren med spor
I
utgammel grend.
Her
gikk jenta til Halvor
Til
himmelen.
Vinteren
kommer med tøfler
Og
reiser med båt.
Det
flyter en vinter i havet
Hver
eneste vår.
TID
Trær
og bøker tar tid,
Og
blomster og mennesker.
Alt
tar tid, og vi øser av tid
Fra
et honningfat.
Alt
har sin tid.
Hele
verden trenger tid
Til
å svinge seg.
Tiden
bærer oss i dansen.
La
oss tale mens tiden er.
Jeg
tror på tiden
Som
en golfbane.
Det
gjelder å vinne.
Enkle
ord flettet sammen
Har
stor kraft.
Tiden
gjennom generasjoner
Er
vår styrke i dag.
TILBAKE
Nå
er jeg tilbake,
Og
avstanden føles
Ubegripelig.
Jeg
er ikke den samme
Mellom
busker og trær
På
Vestlandet.
Tilbake
er sommeren
Og
de glade hus
Og
smil fra venner.
Tilbake
er gitaren
Og
alle kronbladene.
Jeg
går etter sannheten
Og
bruker slipesteinen hele livet,
Og
gråter iblant.
Jeg
er for svak til å be
Om
nåde.
OPP
Jeg
vil opp,
Til
tross for alderen.
Jeg
vil kjenne tyngdekraften
I
mine nakne bein
Og
vasse i bølgene
Ved
bryggekanten.
Jeg
vil opp fra tåkehavet
Og
speider etter månen
Og
fjellet som lyser.
Der
vil jeg en dag -
Mens
det ennå er tid
Å
være menneske.
Jeg
vil stadig oppover
Mens
timeglasset lyser
Og
forteller at dagene er talte,
At
hvert skritt er et løft
Mot
en ny virkelighet.
No comments:
Post a Comment