 |
| Sigve Lauvaas, 6 år |
ARKIVET
Ny-poesi
2015-2
Sigve
Lauvaas*
Nobel
Forlag
 |
| K.H-ill. |
FØDSEL
Små
barn fødes
Og
lys blir tent
Som
vårens første blomster.
De
fødes igjen og igjen
Til
en ny vår,
Og
blir aldri glemt.
De
er skrevet i historiens minnebok
Og
har sine røtter,
Og
ansiktet lyser tindrende klart
Som
en lykkelig stjerne.
-----
De
små som fødes
Er
som en salmeskatt
Fra
far til sønn i generasjoner.
Om
den lille gråter,
Høres
det knapt.
Det
er lyset som blafrer i vinden.
I
soltunge dager føder kvinner,
Og
barna spretter omkring
Som
killinger og lam.
Barna
kommer aldri alene,
Og
har historien med seg
I
språk og form.
Barna
lyser som søsken
Over
hele jorden
Og
skaper en ny vår hver dag.
Så
blir alt stille,
Og
tungt kommer svaret.
Latteren
og gleden
Er
som et nedbrent bål.
Den
lille er reist ifra oss.
ØYEBLIKK
Evige
øyeblikk
Når
barnet er kommet,
Når
søsken blir voksne
Og
stifter et hjem.
Mer
solskinn i livet
Kan
ingen forvente,
Enn
lyset fra moren
Når
barnet kan gå.
Et
evig sekund
Når
blomsten får vinger
Og
vinker til oss
Fra
en blomstrende vår.
Vi
er underveis
Som
barn fra sin vugge,
Og
vekkes av latter
Til
solblomsten dør.
FUGL
Enslig
fugl
Sitter
på greinen og venter.
Den
lauvrike skogen
Er
hjem for en hauk.
Og
småfugen filer
Sin
fele i lyset
Og
venter i spenning
På
ondskapens klør.
Men
reiret skal bygges
Og
fuglunger mates.
De
modige småfugler
Lever
og dør.
RUNDT
OMKRING
Rundt
omkring huset
Er
graset grønt.
Den
karrige mark er i høyden,
Der
lemen vokter sitt territorium,
Og
reven fråtser i mat.
Rundt
huset, og i huset,
Er
alt vi eier av jordisk gods.
Og
stien til og fra jernbanen
Gror
til av lyng og gras.
Men
jeg går omkring og spiller
På
en ustemt fiolin.
Rundt
omkring gårdsplassen
Gror
lauvtrær og furu.
Jeg
elsker å se på
Dette
orkester av vekster
Som
favner mitt hus.
Og
rådyret ser meg i vinduet.
HVIL
I FRED
Hvil
deg, min venn.
Hvil dine vinger i kveldssol,
Hvil dine vinger i kveldssol,
Og
kjenn natten som en vugge.
Gå
dine skritt mot stjerner
Og
fryd deg over livets gleder.
Hvil
i min favn.
Hvil
ved vuggende båter,
Og
kjenn pust av et mektig hav.
Barnet
speiler ditt ansikt,
Så,
hvil i fred
Til
solen står opp bak fjellet
Og
kysser din munn.
 |
| Norway-ill. |
No comments:
Post a Comment