 |
| M.Skjelbred-ill. |
Å
SE
Å
se Hiroshima.
(Alle land ligger øde.)
Å
se Amerika i brann.
De
tror ikke lenger på seier.
Å
se en støvsky, virvelstorm,
Kjenne
pust av orkan.
Kan
vi tro på bedre tider?
Jeg
ser det brenner i peisen,
Det
brenner i Israel.
Da
er det ikke lenge igjen.
Skarpe
hjerner har spådd.
Visdommen
tegner kartet.
Det
gjelder å være våken,
Kjenne
at hjerte slår,
Kjenne
vind fra vest.
Å
se veiviseren,
Se
alle land i kne for å redde verden.
Se
vardesignal, lys i mørket,
Båter
i villrede på fjorden
Før
solen står opp.
(Det sier meg noe om livet.)
ELSKER
Jeg
elsker din kjærlighet,
At
du holder av meg,
Og
aldri gir opp.
Du
skjønner språket
Og
favner gullklumpen.
Det
skal bli andre tider,
Og
vi beveger oss.
Vi
er på broen og skal ta av.
Vi
har tiden med på flyet
Og
lander i lykkerus.
Vi
elsker å sette avtrykk,
Og
beveger oss villig,
Og
tar på hverandre.
Vi
kjenner alt fra skulderen
Til
rutsjebanen i Eden.
Etterpå
vasker vi ansiktet
Og
stuper inn i en ny dag.
Vi
går fortere jo nærmere
De
hellige ruinene,
Og
legger en ny grunnstein
Til
templet.
SKYER
Jeg
sitter i åkeren
Og
skyene driver forbi.
Lyset
driver sakte mot horisonten,
Og
skal hvile der.
Vinden
driver skyene
Og
jorden blir igjen alene.
Å
snakke i skyene er høytid
For
engler og Gud.
Skyene
løfter mitt ansikt
Så
jeg ser fjellene,
Og
jeg kan slappe av ved bekken
Som
sildrer mot havet.
Jeg
sitter i båten,
Og
bølgene går sakte mot land.
Der
skal jeg sette anker
Og
kjenne at jeg hører til.
ÅPEN
DØR
Når
mennesker åpner seg,
Får
en vite historien.
Et
åpent hjerte fyller verden med sang.
Bakken
og fjellet kommer imot oss,
Og
vi kan bygge et hus.
I
det store landskapet er vi hjemme.
Her
bøyer vi oss og lytter
Til
vinden - som reiser forbi.
Vi
lytter til gras og greiner, og lyng
Fra
de store vidder.
Og
havet er en åpen dør
Som
tar imot oss.
Og
himmelen venter med frokost
På
stjernebrettet.
Her
er vi åpne for hverandre,
Og
kjenner pulsen til de hellige
Som
bøyer seg ned.
SKOLEN
Om
skolen er et samlebånd,
Er
verden en smeltedigel.
Her
får vi prøvd oss,
Her
lærer vi å leve.
Vi
samler inntrykk, bilder og syner.
Så
går vi videre til et nytt rom.
Skolen
berører oss
Til
vi kan bevege oss fritt.
Da
kan vi tenke tilbake
Og
undre oss over alt som har skjedd.
Det
er blikket som frelser oss
Ut
av mørkets makt.
Vi
kan reise oss i ordet,
Reise
oss fra fornedrelsen
Og
bli til noe vi tror på.
Det
var kobberslangen som frelste
Israel
i ørkenen.
Om
skolen leser jeg,
Og
det er en skole å lese.
Jeg
hungrer etter ordet,
Og
fyller min sjel med åndelig brød.
Hver
kveld kan jeg hvile i overflod
Av
elskelige gaver.
MIN
VENN
Om
du er langt borte,
Kjenner
jeg din nærhet,
Og
livet ditt puster meg i nakken.
Du
maler portretter
Og
farger landskapet med gull.
Jeg
ser etter deg hver dag,
Og
du kommer imot meg
Som
en deilig due, som en glede
Fra
langt tilbake.
Min
venn er i tiden som aldri før
Og
venter ved husveggen
Som
en rosebusk
Som
drypper av honning.
Jeg
vet ikke lenger hvor du bor,
Men
møter deg i parken
Som
en gammel venn som aldri svikter.
Og
jeg elsker deg med kyss
Fra
en blå brønn.
 |
| K.Herredsvela - Gallilea-ill. |
No comments:
Post a Comment