 |
| Norway-ill. |
TIDEN
Vi
snakker om tiden vår,
Tiden
som ble borte på veien,
I
sengen, i politikken.
Vi
snakker om utvikling
Og
grønne roser, grønt alfabet.
Vi
skriver til hverandre
Og
trykker fjesboka tett til brystet.
Vi
kjenner den andre
Som
sin egen kropp, som tidens
Ubeskrivelige
tavle.
Vi
oppdaterer nyhetene og lever
Intenst
- før toget går,
For
vi vil se og lytte, kjenne og smake
Alle
sider ved livet
Før
vi går til oppløsning og blir usynlige.
Vi
stamper i tiden som i kram snø
Og
fyller teoriene med næring
Fra
et stort orkester.
Skogen
og fjellet synger, og havet
Speiler
tiden over alle grenser.
VÅKNE
Mine
kjære, når jeg våkner
Er
verden en helt annen.
Hvert
sekund fornyes vår klode,
Så
vi kan se at vi lever.
Vi
vokser som barn, litt hver dag
Til
vi kan stå oppreist på kirkegolvet,
Og
lover troskap.
Når
jeg våkner brenner Israel,
Og
hele verden brenner.
Og
ingen pave kan sitte rolig
Mens
Israel er i nød.
SKRIK
Ingenting
høres tydeligere
Enn
barneskrik.
Ingenting
er frykteligere
Enn
å bli tiet i hjel.
Skrik
skaper tårer, redsel, sår.
Ingenting
gnager mer
Enn
skriket til en naken venn.
Ingenting
er som å høre
Bølgeskvulp
i fjæresteinene
Etter
en vanskelig fødsel.
Noen
ganger er skrik
Det
beste våpen.
Vi
kan leve med skriket
Til
vi dør.
KVELD
Jeg
ser på hestene på marka,
Og
de ser tilbake
Med
store glitrende øyner.
Jeg
ser på de gamle husene,
Og
naustet.
Båtene
er dradd i land.
De
mange rullesteinene i fjæra
Lyser
opp - som bokstaver.
De
vil si oss noe.
Historien
er lang som en vei
Rundt
hele kloden.
Så
møtes vi igjen en dag
Og
kan høre vinden, og kjenne
Lukt
av bær og frukt.
Vi
møtes om kvelden ved eldhuset
Og
skriver kjærlighet
Til
vi sovner.
FØR
Alt
har vært før.
Tiden
kommer fra havet
Og
reiser med bølgene.
Før
hadde vi lengsel,
Nå
tror vi på sannheten.
Før
og nå er brikker i livet
Som
fører båten til en trygg havn.
VERDEN
En
verden åpner seg
Bak
fjellet, bak alle vidder.
En
verden åpner seg
Gjennom
skoddelandet,
Gjennom
alt.
Og
veien var ikke så lang som før.
Veien
til det ukjente
Var
bare en flyreise, en opplevelse
Over
skyer og hav.
Verden
fikk et nytt ansikt
Med
tindrende øyner,
Frodige
åkrer.
Det
vokste et vell av blomster
I
alle retninger.
Og
jeg var alene.
En
stor verden smelter sammen
Til
et puslespill om veier og gater,
Land
og folk.
Språket
kommer tettere,
Men
jeg klarer ikke forstå alt.
Jeg
undres over livet
Og
alle menneskene som velter inn
Fra
verdens ende.
Kanskje
jeg er den eneste
Som
hører sus av storm
I
undergrunnen?
NATT
Månen
skjuler seg,
Skyene
driver heftig
Og
bøyer av for fjellet.
Horisonten
kveles av skyer
Og
natten blir dypere enn havet.
Mørke
ansikter speider etter land.
Livet
roper etter redning,
Men
lyset er langt borte,
Og
båten fylles med vann.
Natten
skaper mennesker
Som
frykter Gud.
De
kan redde verden.
SANG
Sangen
er i mitt hjerte.
Urolig
stryker jeg over strengene,
Som
vann over nakne fjell.
Jeg
ser himmelen revner i skyer
Og
solen stiger.
Det
er sang i luften.
Oppover
stiger granskogen,
Og
nedetter fjellsidene ruller steiner
Fra
en vanskelig post.
Og
jeg er alene i verden.
Jeg
synger, så noen må høre meg.
Sangen
vinker og kaller
Med
små, lette toner i skumringen.
I
natten blinker det i tusen lanterner.
Jeg
er våken og synger
Mot
et høyere fjell.
Jeg
seiler ved soloppgang
Til
et nytt landskap.
ORD
Ordene
holder oss fast
Til
planeten.
Menneskene
lever i ordene
Og
møtes underveis.
De
lytter til været og kjenner slektskap
Med
folk over hele verden.
Ordene
skaper vennskap,
Og
er et holdepunkt i hverdagen.
Det
er mening med ordene
Som
lyser fritt fra begynnelsen.
Det
er mening med livet, -
Bare
vi får øynene opp.
Ord
er som juveler i landskapet,
Som
korn i åkeren.
Ordene
gir oss en fremtid.
Hvert
ord er en ny fødsel, et under
På
veien til de levendes land.
Ordene
forvandler oss,
Og
gir oss et nytt språk
I
kjærlighet til den ene.
 |
| HVERT ORD ER EN FØDSEL (Norway-ill.) |
No comments:
Post a Comment