 |
| Grete Øyamo-ill. |
JULAFTEN
En
stille kveld
Uten
store lys i taket.
Noen
unger sover
Og
andre er våkne
Med
klirrende glass.
En
stille aften i byen
Med
stearinlys og peis
Og
minner fra langt tilbake,
Vekker
meg med gløgg
Og
felespill.
En
julekveld banker på
Og
kommer inn som gjest.
Og
snart er den borte
Bak
alle hus,
Mens
vi er igjen.
Og
alt er stille i gatene
Under
stjernetaket.
De
unge nikker og danser
Til
strengemusikk.
Og
det er julekveld.
VANN
Vannet
kommer, siler, strømmer
Som
latterbrøl i fjellet.
Og
vinden rusker i greinene,
Og
landskapet taler sitt mektige språk
Til
hele verden.
Det
hellige fjellet vokser i havet
Og
greiner seg ut i uendelighet,
Og
hele kloden er vår.
Vi
eier en verden av kropp og sjel
Som
vi elsker som navnet
Fra
begynnelsen.
Og
vannet fosser i elver og stryk
Mens
laksen lever sitt liv.
Vi
andre går stien til kilden
Som
aldri tørker ut.
Vi
drikker oss utørste -
Så
vi kan leve i hundre år
Som
arvinger til Noas ark.
VIND
Vind
fra øst
Kommer
fra de dype skogene
Med
smerte til deg og meg.
Men
håpet lever
Om
en gjenforening med naboen.
Vind
fra vest
Feier
over hustakene og blir borte
I
hvite fjell, der veiene er stengt
Og
moskusen beiter
I
vinterstorm og snø
Under
mørke skyer av iskrystaller.
Vinden
kommer igjen og igjen
Fra
en dyp grøft i rommet,
Og
farer som en bjørn over landskapet
Som
biter seg fast
Med
dype røtter av gråstein
For
en hel verden.
Vinden
regjerer verden,
Og
havet koker i vind fra nord.
Det
åpner sitt karrige hjerte
Og
breier seg med lange bølger
Mot
kysten, som reiser sin rygg
Og
lyser fra tusen spir.
STORM
Stemmer
i storm
Forteller
om lengsel.
Stemmer
i en mørk tunell
Baner
vei for stjerner.
Det
lyser fra sandkorn
På
himmelbunnen.
Tiden
er i stormen som livet,
Og
hilser oss med sterke vinger
Som
river i hustaket
Og
feier gatene
Til
alt er over.
Stormen
reiser over oseanet
Og
baner vei for orkan.
Det
ruller som farløse skip
Over
sjø og land
Og
breier sine vinger
Som
en høvding fra Svartehavet.
Stormen
skriker som et uvær
Etter
en trygg havn.
Stormen
lengter hjem.
AFRIKA
Her
er mange munner å mette,
Og
uendelige rikdommer.
Her
er en anelse om en ny fremtid
For
folk og land.
Kanskje
Afrika kan bli vårt kornkammer?
Når
våre lepper er tørre,
Kan
vi se til Afrika
Og
bli hørt.
Mange
venter på hjelp,
Og
trenger såkorn og melk for å leve.
De
roper, men ingen hører.
De
kysser jorden
Når
hungerstiden er forbi.
En
gang vil Afrika blomstre for alle
Som
velsigner Israel.
TALE
Mine
ord når ikke langt.
Min
treenige Gud har talt
Om
enhet, hellighet, kjærlighet.
Og
jeg kan ikke høre.
Jeg
lytter, men kan ikke høre
Fottrinn
i sanden.
Jeg
har ikke talent til å se
Veien
til korset.
Jeg
har reist et alter i fjellet
Og
ser frø som spirer,
Men
mørket drar meg
Og
evigheten er en drøm.
Mine
ord reiser med vinden,
Og
ingen vet hvor den drar
Eller
hvor den kommer fra.
Ordene
søker lyset. |
| K.Herredsvela-ill. |
No comments:
Post a Comment