ARKIVET Ny-poesi 2015-2 <> Del2 *Sigve Lauvaas

G.Øyamo-ill.

KOPLET TIL

Jeg er koplet til dette livet

Og har en jobb å gjøre.

Å mate fuglene får andre ta seg av.

Jeg holder meg til brød for sjelen,

Og leser et kapittel

Om de vise menn fra Østen.

Jeg prøver å finne min posisjon

Og vandrer i fjellet.

Jeg samler inntrykk over alle grenser.

Hva skal jeg bli til,

Hva skal vi snakke om når vi treffes

På toget til Vladivostok,

London eller Paris?

Jeg går med lette sko,

Og ser avstanden mellom høy og lav minker.

Jeg holder meg fast til dagliglivet

Og går turer iblant.

I snøvær og skodde holder jeg hus,

Og sover godt om natten,

Men tenker på fuglene, uteliggere

Og den norske kirken.

Hvor går veien videre?

Jeg er ikke den eneste i nabolaget

Som er forferdet over utviklingen.

Snart må vi flytte grensene

For å overleve.

  

SNAKK

Vi snakker sammen om Texas

Og presidentvalg,

Og glemmer at vi er helt vanlige folk

Med uvanlige interesser.

Vi tror på flyktningstrømmen

I et nytt land,

Og fred for alle nasjoner.

Vi snakker om Israel som redning

For hele verden.

Med datakraft kan mennesker

Få et nytt liv.

Men uten visdom

Er kornet til ingen nytte.

HAV

Havet vekker oss.

Om land ligger øde, vil havet vekke oss.

Vi ser med kjærlighet til havet,

Selv om det har gravlagt våre kjære

I tusen år.

Om elvene renner i havet og regnet fosser ned,

Er havet det samme, et lykkelig speil

Under himmelbuen.

Å hvor jeg elsker havet.

Her kan jeg sitte med åpne armer

Og tenke fritt, kjenne meg sterk og pen

Som en lilje på marken.

Jeg ånder havlukt, og ser bølgene

Som en hilsen fra andre siden.

Havet bysser meg i søvn hver kveld,

Og solen vekker meg med kyss,

Som en ung brud.

FREMMED

Til tross for gode veier,

Telefon og internett,

Vil vi være fremmede.

Jeg sitter ved et utbrent bål

Og tenker tilbake til villdyret.

Vi måtte stå imot,

Vi måtte kjenne kreftene

Som ulte i natten.

Jeg undres over skyene.

De farer som et menneskemylder

Og blir borte i havet.

Men vi hører ingen skrik.

Noen ganger står solen i flammer

Og vinker og trøster.

Jeg samler tankene og tråkker

Varlig rundt bålet.  

Jeg er ikke ved veis ende,

Men noen ganger i kjelleren

For å samle nye krefter.

Mesteren gikk i ødemarken.

Å være fremmed er en god begynnelse.

FOR SENT

For sent til selskapet,

Kunne reist tidligere, blitt født

Før de andre.

Kineserne står i kø,

Men alle kommer til sin tid.

Den som kommer for seint

Har ingen fremtid.

Men navnet gir håp,

Og jeg har lært navnet.

GODHET

Ingen er god, uten den ene.

Seksti år har jeg vandret

Uten at jeg ser alt.

Hver dag er en begynnelse,

Og alle dager et vitne.

Med kropp og sjel

Vil jeg være sannferdig.

Jeg elsker livet og kilden

Til overbærenhet, ømhet, godhet

Og kjærlighet.

GLEM IKKE

Glem ikke at du er født.

Blind kom du ikke til verden.

Med åpne sanser kan vi bevege oss

Og berøre vannkanten.

Jorden er et vakkert sted,

Bare vi kunne ta vare på skjønnheten.

Virkeligheten er sårbar,

Og vi lever som blinde barn.

Alt er gitt oss, men frykter

Vår neste, og utviklingen brøler

Fra den uvirkelige byen

Bygget av menneskehender.

Glem ikke ordet som lever

Og drysser salt over de døde.

Glem ikke Bror og Søster med vann,

For de er livets blomster.

  

G.Øyemo-ill.