Del 5
Ill.foto
URO
Uroa deg ikke
Så lenge
du har et språk.
Du kan
titt gå på hellegangen
Ved
slottet – og speide.
Du tenker
på en prinsesse
I øverste
etasje.
Du er
urolig over været.
Det
styrer vi ikke med.
Mat og
sirkus går ikke i sammen.
Vi må
passe tiden
Så den
ikke går ifra oss.
Vi har
torget. Varer blir tilbudt,
Og vi
kjøper, - og gråter
Over alle
som ingenting har.
Vi
kjenner fattigdom, nød, krig.
Men mange
kjenner ikke Gud.
STRØMMER
I Stillehavet går en strøm,
I
Atlanterhavet.
Strømmer
i havet blir åpenbart
Over
store strekk.
Krumbøyde
fiskere kjenner havet
Og
strømmen langs land.
Her er
uante krefter.
Det
gjelder å tilpasse seg,
Som
torsk, sei og lyr.
Mennesker
strømmer gjennom luft,
Gjennom
byen, til kysten.
De
ferierer, og skaper et samfunn
Som
strømmer på veiene,
Over
grenser og land.
OPPFINNING
Gir håp
for fremtiden.
Vaskemaskinen,
komfyren,
Lampen i
taket, sykkellykt,
Og en
evighetsmaskin.
Bilen
ruller og toget går.
Det er
full fart på veiene,
Og bussen
er i rute.
Snart er
oljealderen begynt.
Adams
slekt raser mot mål.
Vi har
ingen tid å miste.
BARN
Har du ingen barn,
Så kan du
kjøpe ett, eller to.
Barn er
butikk i fattige strøk.
I
Betlehem ble et barn født,
Og vi
feirer dagen.
Vi feirer
hvert barn som blir født
I
familien vår.
Barn er
en kapital, en kraft
Som skal
forandre verden.
Det
strekker seg – og oppdager
At vi er
i slekt, vi er søsken
Som søker
visdom.
STJERNER
Du er et barn, en stjerne. Du lyser
Ned til
oss med dine øyne.
Ansiktet
ditt lyser til alle, som Jesus.
Du lyser
som en engel av kjærlighet.
ULYKKE
Når
ulykken rammer,
Ber alle
i huset.
Barnet
gråter seg i søvn,
Og natten
blir lang.
Ulykken
rammer tilfeldig,
Eller
styrt av været.
Kanskje
en bil, et tog
Hadde
navigert feil.
Ulykker i
hjemmet, ute
På et
jorde, en låve,
I byens
gater, i trafikken
Der
menneskene suser.
Ulykken
rammer alle.
En gang
sykdom eller død
Som kollisjon
i livet. Barnet
Finner
ikke mor og far.
GRAVLUND
Gamle trær skygger
Gravlunden,
gravene med gull.
Trærne
kaster skygger
Og roper
i luften,
Roper i
tussmørke
Etter blåklokke
og lyng.
Solen
strømmer gjennom alt,
Og varmer
opp luften, lyser
Som en
stjerne i mørket,
Og gir
oss en deilig vår.
Gravene
er lukket. De lyser
I kraft
av navnet som er skrevet.
De hilser
alle med fred.
TONER
Toner fra gitaren, toner
Som setter
seg fast i minnet.
Feletoner
gjennom Grieg, Vivaldi.
Jeg hører
toner. Det er et språk
Som
utvider grenser,
Setter
fanger fri.
Tonene
legger seg i rommet.
De lyser
med små prikker. -
Strengemusikk,
melodi.
STJERNER
Det drypper lys fra stjerner.
Månen
lyser fra blå himmel.
Kuldegrader,
stjerner.
Jeg
løfter hendene og ber om nåde.
Jeg er
ingen fugl. Jeg er et barn
Som søker
kraft, kjærlighet
Og visdom
fra stjerner.
Fra lyset
kommer håp til alle.
Jeg
løfter mine øyne mot lyset,
Og ber om
fred, om et liv
Til å se
og lytte.
Jeg er en
grein på vintreet,
Et lys på
en blå himmel
Som ser
ørkenland bli fruktbar mark.
Jeg ser
en oase større enn Sahara -
Med åpne
dører for alle mennesker
Som leter
etter brød og vann.
FRUKT
Glohet jord.
Øyer i
havet. Fisk
Som
boltrer seg, kropper
Som leker
gjemsel.
Frukten
på denne jorden,
På hav og
land, elsker
Og ligge
på svaberget
Når solen
varmer.
Hager med
frukt er ikke nok.
Frukt av
ekteskap er barnet
Som
vokser inn i kirker og bedehus,
Og
forvandler landskapet
Til en
oase for kjærlighet.
Frukt av
ordet er evig liv.
FUGL
Egget sprekker
Og
kyllingen kryper ut.
Vinger
løfter seg.
Fuglen
flyr.
Vi våkner
på et fuglefjell
Og hører
tusen lyder.
Det er
som en markedsplass
Om
sommeren.
Tusen
fugler flyr mot havet
Og kruser
med vingene.
De fisker
krill og småsild
For å
overleve.
HJERTE
Det hjertet er fylt av
Kommer ut
gjennom munnen.
Vi
lovpriser været
Og alt
som er godt.
Vi ønsker
til lykke, og hvisker
Kjærlige
ord til hverandre.
Om det er
høst eller vår,
Vil vi
feire dagen.
Gud er
alle hjerters mor,
Og
regjerer i sitt rike.
Menneskene
styrer seg selv
Til tiden
innhenter oss.
ISFJELL
Vi stuper som isfjell.
Vi stuper
ut i livets dans.
Vi ser
måne og sol, skyer og vind.
Vi faller
til jorden og tilber
De høyere
makter.
Istiden
drar oss til seg,
Og vi
stritter imot.
Isfjellet
stuper, og vi ser på,
Og
kretser rundt og rundt.
Vi makter
ingenting aleine.
Albatrossen
kretser over havet
Og ser
isfjell, isbjørner,
Og vil
gjerne ha et måltid mat.
Isfjellet
lokker med frihet,
Og elsker
kulde og snø.
SNART
Snart jul, og nytt år.
Snart er
vi på byen og kjøper
Alt vi
har fra før.
Litt av
alt. Litt mat
For en
lang julehelg.
Snart
vår, og en deilig sommer.
Snart
flytter vi inn i huset
Med alt
vi har.
En sjel
og en skjorte.
Det er 1.
påskedag.
Krokussene
blomstrer, plenen
Er grønn.
Trærne har grønne blad,
Og jeg
gleder meg
Til en
festkledd sommer.
Snart
synger fuglene.
De er
tidlige i år.
De bygger
rede, legger egg.
Og
fugleungene flyr mot sør
Sammen
med de andre.
LESE
Vi fyller kveldene med ord.
Vi leser
bøker.
Time
etter time i mørke kvelder
Sitter vi
under lampen.
Vi leser
våre liv.
Sånn er
det her på jorden.
Det lyser
fra himmelen,
Og vi
leser om alt.
Vi fyller
våre mager, og leser
Om de
store oppdagelsene.
ORD
Ordet er en krybbe for alle.
Her kan
vi hvile ut.
Poesien
kjenner ingen grenser.
Men ordet
pløyer mark
Og sår
nye frø.
Ord er
blomster og korn
Som
spirer over alt. Ord lever
Og former
menneskene
Til et
fargerikt samfunn.
SANG
Hva betydning har sangen?
Kan vi
synge oss glade?
Kan vi
lære å leve i kjærlighet
Når vi
synger med hjerte?
Sangen
beriker oss, gir oss
Nye
krefter, dråpe for dråpe,
Til vi
kan løfte andre.
Vi
vandrer omkring og synger.
Vi nynner
på gamle vers.
Når vi
blir eldre husker vi
Sangen om
himmelen.
Barn
lærer sang, og smiler.
De synger
med. Ansiktet lyser.
De
forstår at sangen er frukt
Av ord
som blomstrer,
Og gir
seg selv til alle folk.
Syng deg
glad - morgen og kveld.
Ha sangen
med deg.
Og har du
et trygt reisefølge,
Kan vi synge
på mange språk.
Ditt
hjerte eier sangen.
REGN
Det
begynner å regne,
Og jeg
begynner å le
Av en
snodig episode Chaplin
Fra før
krigen.
Det
regner langsomt, og i hast.
Regnet
fosser ned.
Krigen er
forbi,
Men
regnet kommer ofte.
Regnet
skaper vekst.
Og dyra
får mat.
Det
regner liv og lykke til alle.
Vi
trenger regn for å leve.
HAV
Havet
fylles med vann.
Vannet
bretter seg ut over hele kloden
Og
speiler himmelen.
Det
spiller strenger i regn.
Havet
synger.
Regnbuen
beskytter verden,
Så vi kan
vokse og leve.
Regnbuen
er ordet som ble en oase
For alle
sjeler som roper
Etter Gud
i dag.
Havet
styrer mot land, klapper til fjellet
Som tar
imot som en vegg.
Havet
mumler og kurrer
Og bøyer
seg som en plog
Før den
legger seg stille.
Båten
vugger på bølgene.
Gavmilde
folk seiler til fremmede kyster
Og
slikker sol og varme.
De elsker
havet, og ligger flate
På
stranden – langt borte.
TRO
Barnetroen er ekte.
Den er
som en vev, en maske
Som blir
en genser, et skjerf
Å varme
seg på.
Barnetroen
er trygghet og tillit,
En
følelse av tilhørighet
Til Gud
og mennesker.
Troen
vokser i unge år.
FROST
Frostruter, kalde veier med is
Som
blenker i måne.
Kulden
griper om seg
Og taler
gjennomsiktig i vannet,
Som
speiler stjerner.
Frosten
tærer unge kropper,
Bretter
seg ut i landskapet,
Stirrer
med nåløyner
Inn i en
fredelig verden,
Som sover
som en bjørn.
Del6
HISTORIE
Historien begynner
Med
skapelsen, Gud og Adam.
Eva ble
til for mannen,
Og
historien ble skrevet.
Lyset gav
menneskene kraft
Til å
bøye seg for Gud.
Det
stønnet i livet, og ble straffet.
Men Noah
fikk leve,
Og Arken
ble frelse for en ny tid.
MARTYR
Stefanus.
Du husker
Paulus?
Daniel i
løvehulen bad,
Og Gud
frelste Daniel.
Du husker
Peter
Og alle
apostlene?
Bare
Johannes fikk gå til hvile
Mett av
dager. Det var på Patmos,
En
fangeøy.
ELVEN
Elven fører ordene bort,
Ut i
havet.
Skipet
fører mannskapet bort,
Langt fra
land.
Elven
kommer tilbake.
Havet
kommer tilbake.
Det
regner over hele jorden,
Og folk
dør.
Elven
vokser, og fosser i havet.
Før
famlet den rolig
Og hadde
god tid. Nå danser den
Mot det
uregjerlige havet.
Elven er
blå eller grønn.
Den eier
en fasthet,
Men
fosser titt i galskap
Og lager
nye veier til frihet.
Elven går
gjennom landskapet
Og lokker
til seg folk.
Elven er
nøkkelen til liv,
Og har en
høy status i India.
FJELLET
Fjellet er underlig.
Det lyser
med en hvit bre.
Det
puster og skaper krystaller
Av blanke
snøkorn.
Fjellet
rører på seg, vokser
Som en
isbre. Det sprekker
Som en
mur, som jord i tørke.
Fjellet
løfter seg
Og skaper
en viss spenning.
Fjellet
er tusen år,
Og
isbreen er tusen år.
Den
vokser, og folk går over breen
For å
søke lykke.
De vil
mestre en tusen år gammel is.
Kreftene
i fjellet skaper rystelse.
Isbreen
åpner dører,
Og folk
valfarter til breen.
Fjellet
stikker høyt over alt,
Og
speiler sitt hode.
Solen
bøyer seg ned, og kysser fjellet.
Alle som
er i sporet kan se fjellet
Som
høvding i landskapet.
Det gir
seg til kjenne fra alle sider,
Og kler
av seg når tiden er inne.
LANDSKAP
En krans av fjell og daler.
Folk sår
og høster, dyr
Beiter i
åssidene.
Fjellprofiler
over alt. Isbreer.
Antarktis.
Polhavet.
Det lyser
fra tusen stjerner.
Jeg vet
at Gud er til.
MUNNER
Tusen munner på jord
Får mat
hver dag.
Tusen
munner åpner dører
For nye
munner.
Graset
åpner seg for regn og sol.
Graset
slikker dogg
Og
strekker seg som en giraff.
Graset
har tusen munner.
ORD
Jeg kan ikke skrive uten ord.
Ordene
vokser i meg.
De
sprenger grenser og vokser
Til store
bøker, fjell av honning.
Ordet er
evig, som lyset er evig.
Alt liv
kommer fra ordet.
Jeg maler
ord dag og natt
Til et
maleri om livet.
ÅND
Er det åndens kraft som gjør meg seende,
Som
hjelper meg hver dag
Til å
forme setninger til en fortelling
Om alt
som er skapt?
Er det
ånden som minner meg på folk
Jeg må
besøke, holde i hånden
Til de
kjenner meg igjen?
Er ordet
et åndelig tegn på nærvær
Av engler
og Gud?
LIVET
Livet er sang og dans.
Arbeid er
en time bortenfor måne.
Huset er
min krybbe. Jeg sover,
Og vekkes
av solens glans.
Livet er
kjærlighet som varer
Inn i de
små timer,
Og videre
over høye fjell.
Kjærlighetens
høysang åpner dører
For
følelser og Gud.
Livet er
veien vi må gå.
Der er
bakker og svinger, hav og land.
Vi må
passere grenser hver dag,
Og velge.
Vi må velge livet.
DØR
Om en dør blir stengt,
Åpner det
seg en ny dør.
Fjellet
kan være lukket.
Da er det
mørkt og kaldt.
Åpne fjell innbyr til fest.
Der er
stier til toppen.
Og alle
kan finne blåbær
Langs
stien til et panoramabilde.
ET STED
Et sted er ingen stjerner, ingen vind.
Vannet er
tørket ut. Nakne bein
Stikker
frem i sanden.
Et sted
er ikke Gud.
De mistet
alt, og er borte.
De hadde
øyne, ører.
De fikk
brød, men kunne ikke ta imot.
Tiden
rant i havet. En dag
Lovet du
å komme. Men år gikk som en elv,
Og det
ble mørke over hele jorden.
Folk
flyktet fra brann og vannstyre.
Kornet
ble uspiselig,
Og
hungeren gikk som en farsott over landet.
Flere
kirkegårder ble sprengt.
No comments:
Post a Comment