STREIF AV HAV - Dikt fra skolesekken - 1965-1975 (Del 3 og 4)

 

Del 3

HAGE

Vis meg veien til hagen din.

Jeg kjenner duften.

 

Gi meg hånden. Jeg elsker deg,

Og vet at du er kjærlighet.

Det er en makt som englene eier.

 

Du er en engel i hagen min,

En rose som vokser i speilet.

Jeg ser deg hver dag, og drømmer titt

Om alt som vi har sammen.

 

Vis meg veien til glede.

Gi meg et evig smil, og nye krefter,

Så jeg kan løfte min elskede

Høyere enn stjerner.

Gi meg liv i overflod.

Gi meg brød og vin - så jeg kan se

Himmelen og englene.

 

DRÅPE

Drypp, drypp.

En dråpe, to dråper. Vann over alt.

Vann i bekker og elver.

Havet fylles. Det drypper fra taket.

Jeg holder meg våken.

Det er høst i min verden.

Alle som sover drømmer om fred.

 

Det drypper blod i krig.

Den blodige krigen er historie

Hver dag, hvert sekund blåser sirenen.

Livet er en dråpe i havet.

Vi lever av nåde,

Av hvert ord fra Guds munn.

Vi lever som en dråpe vann.

Snart er den borte, som et strå,

Som lauv i skogen. Bare en dråpe.

 

TIDEN

Tiden svinner.

Solen blør.

Havet renner bort.

 

En skatt er gjemt i tidens slør.

Et øye våker over oss.

En engel ser.

 

Ingen er glemt i den store hop.

Alle er med i dansen.

Noen synger, andre ler,

Og fuglene kvitrer.

 

Flo og fjære,

Lange og korte netter.

Solen gyller fjellet vårt

Og flyr når dagen heller.

 

Tiden ror på havet.

Stille kommer tiden til oss,

Og er hos oss hver dag,

Til frukten er moden.

Da klippes stilken av.

 

 TIDEN REISER

Hvor blir tiden av

Mellom alt?

Kanskje tiden er i oss,

Og flyr til himmelen,

Når reisen er over?

 

Tiden reiser med oss,

Som en flyktning.

Den gir oss trygghet

Og nye krefter.

Den varmer oss med sol

Og lyser veien frem.

 

TID

 En tid er over.

En ny dør åpner seg.

Kapittel etter kapittel,

Side opp og side ned.

 

Tiden raser som vinden,

Og legger seg aldri,

Før det er fred på jord.

Da er tiden en minnebok

Slekten kan skrive navnet.

 

TRE

La oss oppholde oss i skogen.

Trær strekker sine armer ut, som barn.

De finner kongler, og hører fugler og ekorn.

 

Regnet drypper, og hjerter går til ro.

Det drypper sevje i et beger.

Fuglene flyr mot sør. De elsker varme,

Som gamle folk. Tiden flyr.

 

Tuntreet mister blader. Barn reiser ut

Og stifter nye hjem.

Men snart er de tilbake. De kjenner stammen

Og røttene, som går dypt.

 

Treet suger saft av jorden, og lauvet puster

Imot oss, og favner oss

Med tusen armer.

Stortreet vitner om tid, og en lang reise.

 

VÅKNE

Vi våkner og merker ufred.

Vi finner ikke frem i stormen.

Vi benker oss ved porten, og vil videre

Over grensen, over muren – til Jerusalem.

Vi vil våkne i Israel, i Paradis,

Og kjenne at vi er elsket.

  

FUGL

 I gammel tid

Fløy fuglene over hav og land

Til et paradis, en hage

Med grønne trær.

 

Her satte de seg på en grønn grein

Og viste seg fram i lyset.

Fuglene hadde oversikt,

Og gav oss av sitt nærvær

Med fuglesang og latter.

 

Her var mat til alle.

De var livets puls i naturen

Og gav menneskene en ekstra glød.

Fuglene banket på vår verden

Og gav toner til sangen om livet.

 

VIND

Farvel vind, farvel til sommerens kåpe.

Snart flyr den over tak og vegger,

Inn i fjellheimen, bort til dvale og vinter.

 

Vinden kommer igjen og hviler bak huset.

Den venter på tiden, og slår seg til ro

Som en katt bak pipemuren.

 

Vinden bøyer seg for solen,

Og gir seg til kjenne om kvelden.

Den sier farvel til gjess og turister,

Før den åpner døren på gap.

 

Stormen regjerer i verden, og pisker i vannet

Som slår mot land.

Vinden har et ansikt som brøler

Når havet reiser seg.

 

Når dagslyset kommer, er vinden borte.

Den seiler på bølgene, og løfter barnet

I vindens vakreste eventyr.

NOEN GRÅTER

Noen dør i verden. Noen gråter.

Noen finner ikke mening med livet

Og går til grunne.

 

Noen gråter over sine barn, venner.

De kjenner ikke veien.

De leser ikke skriften, og tror

De er gamle trær en dag.

 

Noen gråter et sted i verden.

De går til kirkegården med blomster.

De har tause skrik i hjertet,

Og famler i blinde etter klippen.

  

AUTOGRAF

 Noen skriver til konger, presidenter,

Filmstjerner, - på jakt etter en autograf.

Signaturen på maleriet forteller,

Og noen avfeier skriften.

De går etter nye reisemål, og fotograferer.

 

Side opp og ned med bilder fra Mallorca,

Kreta, Paris. De reiser for å oppleve.

Det er en trend i tiden. Nye bekjentskaper,

Autografer for minneboka.

De siler luft og landskap på jakt etter gull.

  

ORD

Skriften er stor, og øyet vått.

Du griper boken med sterke hender

Og setter deg i sofakroken.

 

Ordene henger sammen, og blir

Til et smykke, et bord, en vev

Som strekker seg ut til oss.

 

Vi blir erklært rene av ordet som lyser

Og skaper nye mennesker.

Renhet er glede over sannheten,

Livets nøkkel, og livets ord.

 

VANN

Av vann blomstrer livet.

Drømmene kan se blå himmel.

 

Jeg lærer å be om vann

For Afrika, for de etterlatte.

 

Mødrene lærer barna ord

Som betyr glede, kjærlighet.

 

Vann er et tegn. En dråpe vann

Kan forandre verden i dag.

 

SAVN

 Savner du meg?

Jeg er bortenfor alt.

Mine hender er rene.

Jeg smiler og ler, og tenker

Å møte alle hjemme.

 

Jeg ser alt som en due,

En engel, og skygger barnet

Som gråter. Jeg elsker å se

Fremskritt på jorden, og Israel

Som et lys i verden.

B.Larssen-Ill. 

Del 4.

BROR MIN

 Bror min har varme hender.

Vi henger sammen.

Jeg ser bror min i speilet,

Og bilder forteller om år

Med sommer og vinter.

 

Bror min har sterke hender

Som kan løfte en hel verden,

Helbrede syke, og bøye fjell.

Min bror har ordet

Som bærebjelke for livet.

FJELL

 Vet du det ikke..?

Der finnes alltid et fjell som er høyere.

Der er alltid et ord som er dypere,

Et grenselaust hav med fjell.

 

Jeg merker fjell på alle kanter.

Vi er omringet av fjell,

Men ingen engster seg for det,

Selv om fjell sprekker og spyr ut lava.

 

Det finnes et fjell for alle.

Et fjell for trøst, glede og godhet,

Et hellig fjell som åpner dører

Og gir oss en sang i vår sjel.

  

KVELD

En stille kveld.

Jeg har mye å gjøre,

Og kryper sammen for å dikte

Et vers til min bror.

 

Jeg åpner døren for fremmede,

Og tar imot konger.

Et kjært navn får alltid plass

Ved bordet, i huset mitt.

 

Kvelden tenner mange lys.

Og himmelen åpner seg for alle

Som vil telle stjerner.

Kvelden krever ro og hvile.

 

Alle vil få nye krefter i mørket.

Når dagen stiger er alle våkne,

Før en ny kveld,

Der en kryper sammen

Som far og mor.

 

NYTTÅR

 Tomt hus.

Ingen mennesker i nabohuset.

Jeg strekker hendene etter nøkkelen

Og låser opp, stiger inn,

Og legger meg som en flat fisk.

 

Jeg sover og drømmer.

Jeg hører ikke det banker på.

Jeg sover til en ny dag, og kjenner

Bjørnen sover – som et barn.

 

Jeg er ensom. Huset er tomt.

Bare vinden gir lyd. Ingen biler.

Her er langt fra folk.

Ingen festkledde, ingen prinsesser.

 

Jeg lengter etter gode forsetter.

Jeg går krumbøyd til det nye året,

Og tigger etter mer av alt.

Jeg lengter etter en dør å lukke opp.

 

Jeg vil se mer av verden,

Men trenger ikke reise langt.

Jeg kobler inn tv, og følger gamle spor

- Helt til Amerika.

 

MÅNE

 Over meg rekker månen

Sine stråler imot meg.

Den kjenner været, og tiden.

Månen snakker til oss

Med sine strålende hender,

Og berører oss.

 

Jeg tar i månen. Mitt hjerte skjelver

Under nakne skyer, nakne trær.

Månen er midtpunk i verden.

Når vi ser månen

Har vi kontakt med stråler av lys.

 

STJERNER

Hvem kan telle stjernene?

Hvem kan fly uten vinger?

Hvem kan fange vinden?

Hvem kan legge en alen til livet?

 

Menneskene bleikner i verden,

Uten lys, uten Gud.

Menneskene er en grein på treet

Som visner og dør.

 

Bare i kontakt med kilden,

Kan vi leve og telle stjerner.

Det er lys på vår vei. –

Mennesker som er født på ny

Har en himmel i vente.

 

BÅL

Solen renner i rødt og gult.

Havfolk går i land etter dagens økt.

Slekt etter slekt går rundt bålet

Og leiter etter varme hender.

 

Orgelsus i luften, trekkspill og dans

Inn i sommernatten. Den er varm,

Og himmelen er i brann. Skogen

Risler i greinene og ser på månen.

 

Tusen stjernebål ønsker velkommen.

Barn og unge trør takten.

Og alle får en smak av nordlyset,

Det omskiftelige himmelbålet.

  

LAUV

 Lauvet flagrer i vinden

Og reiser til havs.

Om du når meg, sier lauvet,

Så skal du få meg.

 

Stormklokker klirrer i luften

Og takker for alt.

Lauvet haster mot havet

Og reiser i bølgene.

 

Ut i den store verden,

Roper lauvet. Det er livet,

Å gi seg selv for andre

Som trenger trøst.

 

Å DØ

 Å dø uten et ord

På et gamlehjem, et hospital,

Er å sovne lydlaust fra alt.

Å dø som et piletre

Setter varige spor.

Sjelen er fylt av kjærlighet.

Fuglene synger i kveldsol

Og forteller om Guds gaver.

 

Å forlate livet fredfullt,

Og renne bort som en elv

Til havet, som farger alle barn,

Gir kraft til nye generasjoner.

Kraften blir ikke borte.

Den kommer igjen.

 

Ved grensen åpner porten

Til salighet og fred.

Der er vi engler for Gud

Og kan fly gjennom alt.

  

VANN

 Streif av vann, bølger.

Alt kommer fra et sted, skyer.

Elvene går i strie strømmer.

Havbassenget fylles.

 

Vannet fosser, koker,

Beveger hele verden. Alle

Ser og hører, kjenner, smaker.

Havet er salt, elven er mild.

Den kommer i strie strømmer

Mot det evige havet.

 

Vann i flere lag, etasje på etasje.

Fiskene gjemmer seg,

Beveger seg mot overflaten.

Noen er helt borte i kjelleren.

Der bor kveite og hval.

 

VAFLER

Det er en mening med alt

Mor lager til frokost.

Og middag, mellommat, kvelds.

Alt smaker godt.

 

Bestemor steiker vafler.

Duften av nysteikte vafler

Fyller min kropp.

Hele familien får smake.

 

Vafler har hjerter til alle.

Varme hjerter åpner dører.

Vi lever av velluktende vafler

Til vi er hundre år.

 

BRØD

 Vi har alle brød i ordet.

Alle har brød.

Alle kan leve hvor som helst

Der ordet kan spire og gro.

 

Brød er lys som forvandler

Mennesker til nye mennesker.

Av nåde blir vi rene,

Og vi kan spise av brødet.

 

”Mitt brød gir jeg dere”, leser vi.

Av ordet blir vi forvandlet,

Og vi kan se – at vi bor på en øy.

Ordet taler til hjertene

Om veien til evig liv.

 

Jeg griner meg i søvn, men våkner.

Ordet varer evig. Brødet

Gir nye krefter, fremtid og håp.

Kjærligheten kom til verden

Ved dette ordet, dette navnet.

Som gir liv og lys.

 

TIDEN

Hvem kan lese tiden?

Noen blir gamle.

Noah ble veldig gammel.

 

Tiden strømmer imot oss,

Lenker seg til oss,

Bærer oss over fjell og fjord.

Tiden bølger i havet

Og blomster i bedet.

 

Tiden er ingen gullkalv,

Men en atmosfære av luft

Med fremdrift og håp.

Vi lever i tiden som barn

Som skal lære å gå.

TAL

 Ingen taler høyere enn havet.

Tal til vinden, og du blir vis.

Tal til hjertene, og du blir hørt.

Tal blomster og skog.

En gang skal også fjellet tale

Og gi seg til kjenne.

 

Tal så murene sprekker,

Så fjellet rister. Tal til de benløse

At de kan stå opp igjen.

Krigens tid er forbi.

Menneskene lever i kjærlighet.

De elsker hverandre.

Alle mennesker er søsken.

 

HAVET

Havet hvisker, snakker, skriver

Om alle fiskerne,

Alle som omkom på Titanic.

 

Den som er født ved havet,

Hører havet til. Den kjenner kreftene

Som maler hver dag.

 

Alle hav roper til hverandre,

Og går barbent gjennom luften

Som skyer og snøkrystaller.

 

Mannen ved havet, elsker havet,

Og fisker sitt brød.

Havet gir og tar så lenge hav er hav.

 

Ill.foto.