STREIF AV HAV - Dikt fra skolesekken - 1965-1975 (Del 1 og 2)

 

Streif av hav-Ill.

STREIF

AV

HAV

        

POESI

fra

SKOLESEKKEN

 

1965/1975

 

Sigve Lauvaas

 

Nobel Forlag

Del 1

ANNE

Tenker på havet, tenker på døden.

Livet er veien til evighet.

Grensen er havet.  Døden er porten.

Tusen på tusen får nye hjem.

 

Løft deg i kveld mot månen, og havet.

Se ansikt til ansikt i heil profil.

Se deg i speilet, i lyset fra månen.

Du er vakker, edel, - et gyllent smil.

 

Opp mot høyden går vi, og tenker.

Du må bli noe stort. En engel for meg.

Du elsker visdom, og leser bøker.

Fjellet blåner i et grenseløst fjell.

 

 REIDUN

Du er kommet tilbake.

Du er som en syrin i hagen min.

Du kommer når jeg åpner døren.

 

Du er en fugl fra fjerne land, en vind.

Du er så luftig som et fjell.

Og du kommer til meg.

 

Vi glemmer alt. Du er et lykketreff.

Jeg dikter for vår kjærlighet.

Du strør roser på min vei.

 

Jeg spør deg nå, forgjeves, ømt,

Og tar din hånd. Hva vil du med livet?

Hva tenker du mens tiden går?

 

Husk, livet er en pilegrimstur.

Vår skaper gir oss englevakt.

Han løfter oss, og lyser opp vår sti.

  

ERLING

Avskjed, avskjed.

Kanskje er det siste gang.

Vi går på ukjente stier,

Og møtes aldri mer.

 

Tankene flyr. Vi hører vindpust,

Og elsker å gå i det fri.

Vi tenker og drømmer, og ber

At det evige ord må komme til oss.

 

Jeg håper at noen forstår tiden,

Så jeg slipper å lære et nytt språk.

Jeg tror på mirakler,

Og at vi reiser i samme båt.

 

Noen ganger tar vi feil av kursen.

Men livet kan korrigeres.

Jeg lever livet som en konge,

Og minnene taler.

 

Mitt hjerte er hett, for jeg elsker

En som du ikke kjenner.

Det er best å se imot lyset, være våken.

Snart tar vi siste åndepust,

Og årene trekkes inn.

 

BERIT

 Grov mold, svart jord. Gammel dame

Gikk en tur på stien, i unge år.

Krøkte ryggen, og gikk tidlig ut

For å sanke ved, – av kjærlighet

Til søsken, mor og far.

 

Vår ætt er nedbrutt - etter sult og sott.

Vi strever med oss selv, og Gud.

Vi kunne ønske en bedre vei å gå.

Men, du er lys og kraft. Ditt ord er liv

Det ser jeg nå.

 

Dine ord er visdom, hellig kraft.

Barna vokser i ditt speil.

Du er en engel, en fredsdue.

Ditt mål for oss, er å møtes igjen

Bak alle fjell, bak alle hav, i Paradis.

  

TORILL

 Høyt over fjellet er stjerner,

Og der er du.

Jeg møter ditt smil,

Dine milde ord.

 

Høyt i det blå vil du fly.

Jeg møter deg en regnværsdag

Ved havet, på den ytterste nakne øy.

 

Ditt ansikt lyser. Du gyller min sti.

Du er et kunstverk, en blomst.

Jeg gleder meg over å se deg igjen.

Du er lykken i livet mitt.

 

Din hånd hviler trygt på min skulder.

Ditt hjerte er rent, fra skapelsen.

Du er en gyllen ring, et frø

Fra den evige kilden,

En livsgnist fra evighet.

 

 KIRSTI MARIE

 Du er en bok, en tekst som er skrevet.

Den første delen handler om skaperverket,

Den andre delen, hva menneskene drikker.

Den tredje delen handler om kjærlighet.

Den fjerde delen handler om dom.

 

Del fem handler om tro, del seks om livet.

Del sju forteller om veien, om alt som skjer.

Videre oppdaget jeg lykken i han

Som gir liv i overflod.

 

Jeg var nedbøyd, men måtte le.

Hvordan kan dette gå til?

Når synden er hvisket ut, er den ikke mer.

Ifølge Jesu ord, skal vi takke for alt,

Og kjenne at vi er elsket

Som barn av en kjærlig mor..

 

REIDUN B

Hva vet du? Hva tror du?

Hvem stoler du på?

Jeg har ikke ord.

Alt er skrevet før.

 

Nakne kom vi til verden,

Men ble rike på alt.

Hver gang et barn blir født

Blinker en stjerne,

Og forteller om et evig liv.

 

Du er for meg en busk, et lauv

Som visner mot høsten.

Men, i dag er du en blomst,

En nøkkel til et langt liv

Mellom bratte fjell.

Du er alltid velkommen.

 

ANLAUG

 Mellom stjernebilder

Står du like klart.

Du er levende blant andre

Som lyser langs Kjerreveien.

 

Når jordens siste time kommer

Og vulkanen blåser opp, -

Da er det hunger og pest på jord,

Og folk dør som fluer.

 

Mot evigheten går båten.

Jorden skjelver, Europa brenner.
Ta vare på hverandre i kjærlighet,

Så møtes vi igjen som venner

Bak død og grav.

 

HILSEN

 Veien til mitt hus

Og veien til ditt hus,

Er den samme.

Mine drømmer og dine drømmer,

Er de samme.

Hvorfor kan vi ikke leve i fred

Som søsken på jord?

Våre tanker, ord og gjerninger

Skal lyse så lenge vi lever.

 

Vi skulle lære visdom,

Lære å elske.

Vi skulle møtes i hagen,

Og smake frukten

Som forvandler vårt indre

Til mildhet og lykke.

 

Snart skilles vi.

Tiden på jorden er nå.

Vi hilser med vennlighet,

Og trykker hverandres hender.

Vi er søsken, barn av Gud.

Snart er vi engler.

Vi lever av nåde i en urolig tid.

FØDSEL

 Takk for fødsel, takk for livet.

Jeg vil leve til jeg dør.

Jeg vil vokse i din hage,

Plukke roser, plante frø.

Jeg vil være din for alltid.

 

Født i ordet, født som spire,

Med et evig håp i sikte.

Jeg vil gå på veien din,

Lære bønnen: Fader vår.

 

Du er kjærlighet, og bror.

Vi er søsken her på jord.

Alle som løfter blikket

Kjenner kraften i ditt ord.

Du er hellig, evig lys

Og nådestol.

 

Del 2

REGN

Regnet kommer. Regnet

Vasker vei og tak.

Tiden flyr. Fugler flyr.

Det er høst i verden.

 

For hver dag som går

Lukker tusen øyner seg.

Men, solen kommer igjen,

Og er en bro mellom oss.

 

Elven renner stri,

Med en gammel hengebro

Som bindeledd mellom oss.

Her kan vi vandre fritt.

 

Blomst og barn drikker vann

Fra kilden som renner -

Og åpner en vei til havet.

Snart kan vi seile til Afrika.

 

Konene vasker klær i bekken

Og synger om sommeren.

Fugler flyr på sine vinger

Og takker Gud for livet.

FUGL

Fuglen setter seg på kvist

Og synger dagen lang.

Den traller, og lærer sine unger

Alt de trenger å lære

Før høsten og vinteren banker på.

 

Snart skal fuglen, og tusen fugler fly

Til et varmere land.

De flyr høyt over havet, og hviler

På en øde øy. 

 

Fuglen er årviss, og finner veien.

Den navigerer som et fly,

Og lander i mitt paradis

En vårdag med sol og snøklokker.

FJORTEN ÅR

 Jeg er fjorten år

Og lever i arme kår.

Jeg har en bukse og et skjerf,

Tresko, og et støvlepar som lekker.

 

Viss regnet kommer i hast,

Er jeg aldri langt fra en skogsparaply.

Hvert tre er et hus.

Jeg venter til alt er stille.

 

Dagene flyr, og alderdommen

Roper i busker og lyng.

Jeg er fjorten år, – og alderen tynger.

Jeg bærer alt på mine skuldre.

 

Å være til, er å bære.

Jeg plukker en rose til din fødselsdag.

Jeg vil ære deg.  -

Du skal vite at du er til.

 

Jeg kjenner knapt veien frem,

Men følger lyset,

Den evige stjernen.

Jeg vil fly, være en engel for deg.

  

KATTEN

 Min katt måtte dø

I en uendelig ur. - Jeg sørger

Og ser etter katten hver dag.

Jeg graver en grav,

Og setter et kors til et minne.

 

Katten forstod meg,

Og var alltid der jeg var.

Jeg tenker på katten som en venn

Som alltid ville det beste.

Jeg gav katten banesår,

Og trenger nåde.

 

SOMMER

Sommernatten har slør over seg.

Den vugger over dalen og langs elven.

 

Når soløyet kommer, blekner sløret.

Og mark og fjell lyser frem.

 

Fuglene synger i sommersol, og blomstene

Åpner sin krans av hender, og strekker seg

Som barn mot en deilig sommer.

 

DRØM

På bordet ligger mange papir.

Jeg har skrevet vers til alle på jord.

Folk skinner som perler, og vekker meg.

Alt er en drøm.

Men, livet er vevd inn i drømmen

Med ord og tråder i mange farger.

De speiler verdens millioner

Som strekker seg til Gud.

 

JANUAR

Jeg vandret på veien i januar

Med hode på snei,

Og buksa bak fram.

Jeg vandret på veien til et møte,

Og var aldri for sein.

Jeg satte meg lengst bak,

Og ventet til preken og salmesang.

 

Teksten var skrevet i vegger og tak.

Så listet jeg meg ut,

Og vandret hjem på tresko.

Det var min syvende fødselsdag.

 

TORGHANDEL

Kom og kjøp: epler og plommer.

Kom og kjøp: blåbær, tyttebær, molter.

Sommer og høst var det rips og bringebær,

Solbær, stikkelsbær, jordbær og moreller.

Og alt gikk unna som brød og boller.

 

Konene står med strikketøy, og vevde tepper.

Det er fest over byen i dag. Det koker av folk.

Små og store vil være med.

De ser og hører om livet fra bygdene.

 

Mens andre var hjemme og sylta,

Står jeg igjen med gyllen frukt: epler, pærer.

En kasse plommer til 20 kroner på tampen.

Så var det heim – over bølgene,

Til et trygt og godt liv.

 

HEIME

Heime bygger erla reir.

Den kvitrer vårens sanger

Og flyr til og fra med strå og leir.

Det skal bli et slott.

 

Været er trygt, sier erla,

Og gir fred i sjel og sinn.

Den bygger sitt rede, og legger egg.

Snart er det blitt en familie

Som løfter sine vinger.

 

Det er latter og liv med erla

Som kommer igjen og igjen.

Den kjenner seg heime i tunet,

Og skaper glede.

 

KJÆRLIGHET

Du gir meg ære. Du gir meg kyss.

Din kjærlighet er åpen.

Du favner alle med smil og latter.

Du gir deg selv, som en åpen bok.

Du gir alt til dine søsken.

 

Du gjør meg glad, og vekker meg

Til kjærlighet, til ære.

Nå kan jeg velsigne min kjære bror,

Og være god med en nabo.

Mitt liv er i dine hender.

Ditt lys gir visdom og glede.

 

MORGENSOL

 Hver dag i livet kommer en morgensol

Og vekker meg or søvnen.

Den stiger høyt, og varmer meg

Til nye krefter på ferden.

 

Solen rødmer i hav når jeg sovner,

Og stiger som en morgensol.

Når hanen galer i eplehagen

Er jeg konge på jord.

 

KRIG

 Vietnam, og alle verdens kriger

Skulle opphøre. – Fred er en seier.

Fred er alle menneskers juvel.

Den som skaper fred er i pakt med engler.

 

Vi strekker våre hender og ber.

La alle verdens mennesker oppleve

Kjærlighet, trygghet, varme og godhet.

Den dagen er krig en utopi.

 

BJØRK

 Skogen suser.

Bjørketre lyser i vinden.

Skyer kruser over tunet.

Snart kommer regnskyll, pøsregn.

Det styrter ned fra fjellet.

Steinsprang, ras.

 

En ur fra gamle dager forteller

Vi må være våkne og se.

Tusen hvite bjørkestammer lyser

Og gir oss fremtid og håp.

En ny tid i bygd og by.

Vi lever i fremtiden hver dag,

Og tror på sommeren.

Vi ser oss ikke tilbake.

  

BLAKKEN

 Gamle Blakken, min gode venn.

Blakken i stall og låve.

Bare du kunne bli ungdom igjen,

Så skulle vi reist over fjellet.

 

Jeg savner Blakken, min gode venn.

I alle år var du den beste.

I dag er du skrevet med gull i stein.

En bauta er reist til ditt minne.

 

ROSER

Takk for roser, takk for smil,

Takk for gode dager.

 

Jeg løfter en rose, og gir deg mitt ja.

Våre hjerter skal alltid høre sammen.

 

Og roser skal leve i hundre år

Til glede for alle som hører og ser.

 

Jeg kjenner at pulsen bobler

Når jeg oppdager dine dype øyne.

 

Jeg gir deg en rose og kjenner takk,

Og hilser med kyss på din panne.

 

Alltid har du vært en engel for meg.

En drøm som gir livet mening.

 

Jeg elsker og ærer ditt gode smil.

Ditt hjerte skal englene bære.

Harald Kihle-Ill.