STREIF AV HAV - Dikt fra skolesekken 1965--1975 (Del 5 og 6)

Del 5

Ill.foto

URO

Uroa deg ikke

Så lenge du har et språk.

Du kan titt gå på hellegangen

Ved slottet – og speide.

Du tenker på en prinsesse

I øverste etasje.

 

Du er urolig over været.

Det styrer vi ikke med.

Mat og sirkus går ikke i sammen.

Vi må passe tiden

Så den ikke går ifra oss.

 

Vi har torget. Varer blir tilbudt,

Og vi kjøper, - og gråter

Over alle som ingenting har.

Vi kjenner fattigdom, nød, krig.

Men mange kjenner ikke Gud.

 

STRØMMER

I Stillehavet går en strøm,

I Atlanterhavet.

Strømmer i havet blir åpenbart

Over store strekk.

 

Krumbøyde fiskere kjenner havet

Og strømmen langs land.

Her er uante krefter.

Det gjelder å tilpasse seg,

Som torsk, sei og lyr.

 

Mennesker strømmer gjennom luft,

Gjennom byen, til kysten.

De ferierer, og skaper et samfunn

Som strømmer på veiene,

Over grenser og land.

  

OPPFINNING

Alt som folk finner opp,

Gir håp for fremtiden.

Vaskemaskinen, komfyren,

Lampen i taket, sykkellykt,

Og en evighetsmaskin.

 

Bilen ruller og toget går.

Det er full fart på veiene,

Og bussen er i rute.

Snart er oljealderen begynt.

Adams slekt raser mot mål.

Vi har ingen tid å miste.

  

BARN

Har du ingen barn,

Så kan du kjøpe ett, eller to.

Barn er butikk i fattige strøk.

 

I Betlehem ble et barn født,

Og vi feirer dagen.

Vi feirer hvert barn som blir født

I familien vår.

 

Barn er en kapital, en kraft

Som skal forandre verden.

Det strekker seg – og oppdager

At vi er i slekt, vi er søsken

Som søker visdom.

 

STJERNER

Du er et barn, en stjerne. Du lyser

Ned til oss med dine øyne.

Ansiktet ditt lyser til alle, som Jesus.

Du lyser som en engel av kjærlighet.

 

ULYKKE

 

Når ulykken rammer,

Ber alle i huset.

Barnet gråter seg i søvn,

Og natten blir lang.

 

Ulykken rammer tilfeldig,

Eller styrt av været.

Kanskje en bil, et tog

Hadde navigert feil.

 

Ulykker i hjemmet, ute

På et jorde, en låve,

I byens gater, i trafikken

Der menneskene suser.

 

Ulykken rammer alle.

En gang sykdom eller død

Som kollisjon i livet. Barnet

Finner ikke mor og far.

 

GRAVLUND

Gamle trær skygger

Gravlunden, gravene med gull.

Trærne kaster skygger

Og roper i luften,

Roper i tussmørke

Etter blåklokke og lyng.

 

Solen strømmer gjennom alt,

Og varmer opp luften, lyser

Som en stjerne i mørket,

Og gir oss en deilig vår.

 

Gravene er lukket. De lyser

I kraft av navnet som er skrevet.

De hilser alle med fred.

  

TONER

Toner fra gitaren, toner

Som setter seg fast i minnet.

Feletoner gjennom Grieg, Vivaldi.

 

Jeg hører toner. Det er et språk

Som utvider grenser,

Setter fanger fri.

 

Tonene legger seg i rommet.

De lyser med små prikker. -

Strengemusikk, melodi.

STJERNER

Det drypper lys fra stjerner.

Månen lyser fra blå himmel.

Kuldegrader, stjerner.

Jeg løfter hendene og ber om nåde.

Jeg er ingen fugl. Jeg er et barn

Som søker kraft, kjærlighet

Og visdom fra stjerner.

 

Fra lyset kommer håp til alle.

Jeg løfter mine øyne mot lyset,

Og ber om fred, om et liv

Til å se og lytte.

 

Jeg er en grein på vintreet,

Et lys på en blå himmel

Som ser ørkenland bli fruktbar mark.

Jeg ser en oase større enn Sahara -

Med åpne dører for alle mennesker

Som leter etter brød og vann.

 

FRUKT

Glohet jord.

Øyer i havet. Fisk

Som boltrer seg, kropper

Som leker gjemsel.

 

Frukten på denne jorden,

På hav og land, elsker

Og ligge på svaberget

Når solen varmer.

 

Hager med frukt er ikke nok.

Frukt av ekteskap er barnet

Som vokser inn i kirker og bedehus,

Og forvandler landskapet

Til en oase for kjærlighet.

Frukt av ordet er evig liv.

FUGL

Egget sprekker

Og kyllingen kryper ut.

Vinger løfter seg.

Fuglen flyr.

 

Vi våkner på et fuglefjell

Og hører tusen lyder.

Det er som en markedsplass

Om sommeren.

 

Tusen fugler flyr mot havet

Og kruser med vingene.

De fisker krill og småsild

For å overleve.

HJERTE

Det hjertet er fylt av

Kommer ut gjennom munnen.

Vi lovpriser været

Og alt som er godt.

 

Vi ønsker til lykke, og hvisker

Kjærlige ord til hverandre.

Om det er høst eller vår,

Vil vi feire dagen.

 

Gud er alle hjerters mor,

Og regjerer i sitt rike.

Menneskene styrer seg selv

Til tiden innhenter oss.

 

ISFJELL

Vi stuper som isfjell.

Vi stuper ut i livets dans.

Vi ser måne og sol, skyer og vind.

Vi faller til jorden og tilber

De høyere makter.

 

Istiden drar oss til seg,

Og vi stritter imot.

Isfjellet stuper, og vi ser på,

Og kretser rundt og rundt.

Vi makter ingenting aleine.

 

Albatrossen kretser over havet

Og ser isfjell, isbjørner,

Og vil gjerne ha et måltid mat.

Isfjellet lokker med frihet,

Og elsker kulde og snø.

  

SNART

Snart jul, og nytt år.

Snart er vi på byen og kjøper

Alt vi har fra før.

Litt av alt. Litt mat

For en lang julehelg.

 

Snart vår, og en deilig sommer.

Snart flytter vi inn i huset

Med alt vi har.

En sjel og en skjorte.

Det er 1. påskedag.

 

Krokussene blomstrer, plenen

Er grønn. Trærne har grønne blad,

Og jeg gleder meg

Til en festkledd sommer.

 

Snart synger fuglene.

De er tidlige i år.

De bygger rede, legger egg.

Og fugleungene flyr mot sør

Sammen med de andre.

 

LESE

Vi fyller kveldene med ord.

Vi leser bøker.

Time etter time i mørke kvelder

Sitter vi under lampen.

Vi leser våre liv.

 

Sånn er det her på jorden.

Det lyser fra himmelen,

Og vi leser om alt.

Vi fyller våre mager, og leser

Om de store oppdagelsene.

 

ORD

Ordet er en krybbe for alle.

Her kan vi hvile ut.

Poesien kjenner ingen grenser.

Men ordet pløyer mark

Og sår nye frø.

 

Ord er blomster og korn

Som spirer over alt. Ord lever

Og former menneskene

Til et fargerikt samfunn.

 

SANG

Hva betydning har sangen?

Kan vi synge oss glade?

Kan vi lære å leve i kjærlighet

Når vi synger med hjerte?

 

Sangen beriker oss, gir oss

Nye krefter, dråpe for dråpe,

Til vi kan løfte andre.

 

Vi vandrer omkring og synger.

Vi nynner på gamle vers.

Når vi blir eldre husker vi

Sangen om himmelen.

 

Barn lærer sang, og smiler.

De synger med. Ansiktet lyser.

De forstår at sangen er frukt

Av ord som blomstrer,

Og gir seg selv til alle folk.

 

Syng deg glad - morgen og kveld.

Ha sangen med deg.

Og har du et trygt reisefølge,

Kan vi synge på mange språk.

Ditt hjerte eier sangen.

 

REGN

 

Det begynner å regne,

Og jeg begynner å le

Av en snodig episode Chaplin

Fra før krigen.

 

Det regner langsomt, og i hast.

Regnet fosser ned.

Krigen er forbi,

Men regnet kommer ofte.

 

Regnet skaper vekst.

Og dyra får mat.

Det regner liv og lykke til alle.

Vi trenger regn for å leve.

 

HAV

Havet fylles med vann.

Vannet bretter seg ut over hele kloden

Og speiler himmelen.

Det spiller strenger i regn.

Havet synger.

 

Regnbuen beskytter verden,

Så vi kan vokse og leve.

Regnbuen er ordet som ble en oase

For alle sjeler som roper

Etter Gud i dag.

 

Havet styrer mot land, klapper til fjellet

Som tar imot som en vegg.

Havet mumler og kurrer

Og bøyer seg som en plog

Før den legger seg stille.

 

Båten vugger på bølgene.

Gavmilde folk seiler til fremmede kyster

Og slikker sol og varme.

De elsker havet, og ligger flate

På stranden – langt borte.

TRO

Barnetroen er ekte.

Den er som en vev, en maske

Som blir en genser, et skjerf

Å varme seg på.

 

Barnetroen er trygghet og tillit,

En følelse av tilhørighet

Til Gud og mennesker.

Troen vokser i unge år.

FROST

Frostruter, kalde veier med is

Som blenker i måne.

Kulden griper om seg

Og taler gjennomsiktig i vannet,

Som speiler stjerner.

 

Frosten tærer unge kropper,

Bretter seg ut i landskapet,

Stirrer med nåløyner

Inn i en fredelig verden,

Som sover som en bjørn.

 

Del6

HISTORIE

Historien begynner

Med skapelsen, Gud og Adam.

Eva ble til for mannen,

Og historien ble skrevet.

 

Lyset gav menneskene kraft

Til å bøye seg for Gud.

Det stønnet i livet, og ble straffet.

Men Noah fikk leve,

Og Arken ble frelse for en ny tid.

MARTYR

Stefanus.

Du husker Paulus?

Daniel i løvehulen bad,

Og Gud frelste Daniel.

 

Du husker Peter

Og alle apostlene?

Bare Johannes fikk gå til hvile

Mett av dager. Det var på Patmos,

En fangeøy.

  

ELVEN

Elven fører ordene bort,

Ut i havet.

Skipet fører mannskapet bort,

Langt fra land.

 

Elven kommer tilbake.

Havet kommer tilbake.

Det regner over hele jorden,

Og folk dør.

 

Elven vokser, og fosser i havet.

Før famlet den rolig

Og hadde god tid. Nå danser den

Mot det uregjerlige havet.

 

Elven er blå eller grønn.

Den eier en fasthet,

Men fosser titt i galskap

Og lager nye veier til frihet.

 

Elven går gjennom landskapet

Og lokker til seg folk.

Elven er nøkkelen til liv,

Og har en høy status i India.

FJELLET

Fjellet er underlig.

Det lyser med en hvit bre.

Det puster og skaper krystaller

Av blanke snøkorn.

 

Fjellet rører på seg, vokser

Som en isbre. Det sprekker

Som en mur, som jord i tørke.

Fjellet løfter seg

Og skaper en viss spenning.

 

Fjellet er tusen år,

Og isbreen er tusen år.

Den vokser, og folk går over breen

For å søke lykke.

De vil mestre en tusen år gammel is.

 

Kreftene i fjellet skaper rystelse.

Isbreen åpner dører,

Og folk valfarter til breen.

Fjellet stikker høyt over alt,

Og speiler sitt hode.

 

Solen bøyer seg ned, og kysser fjellet.

Alle som er i sporet kan se fjellet

Som høvding i landskapet.

Det gir seg til kjenne fra alle sider,

Og kler av seg når tiden er inne.

 

LANDSKAP

En krans av fjell og daler.

Folk sår og høster, dyr

Beiter i åssidene.

Fjellprofiler over alt. Isbreer.

Antarktis. Polhavet.

Det lyser fra tusen stjerner.

Jeg vet at Gud er til.

 

MUNNER

Tusen munner på jord

Får mat hver dag.

Tusen munner åpner dører

For nye munner.

 

Graset åpner seg for regn og sol.

Graset slikker dogg

Og strekker seg som en giraff.

Graset har tusen munner.

 

ORD

Jeg kan ikke skrive uten ord.

Ordene vokser i meg.

De sprenger grenser og vokser

Til store bøker, fjell av honning.

 

Ordet er evig, som lyset er evig.

Alt liv kommer fra ordet.

Jeg maler ord dag og natt

Til et maleri om livet.

 

ÅND

Er det åndens kraft som gjør meg seende,

Som hjelper meg hver dag

Til å forme setninger til en fortelling

Om alt som er skapt?

 

Er det ånden som minner meg på folk

Jeg må besøke, holde i hånden

Til de kjenner meg igjen?

Er ordet et åndelig tegn på nærvær

Av engler og Gud?

LIVET

Livet er sang og dans.

Arbeid er en time bortenfor måne.

Huset er min krybbe. Jeg sover,

Og vekkes av solens glans.

 

Livet er kjærlighet som varer

Inn i de små timer,

Og videre over høye fjell.

Kjærlighetens høysang åpner dører

For følelser og Gud.

 

Livet er veien vi må gå.

Der er bakker og svinger, hav og land.

Vi må passere grenser hver dag,

Og velge. Vi må velge livet.

 

DØR

Om en dør blir stengt,

Åpner det seg en ny dør.

Fjellet kan være lukket.

Da er det mørkt og kaldt.

 

Åpne fjell innbyr til fest.                     

Der er stier til toppen.

Og alle kan finne blåbær

Langs stien til et panoramabilde.

ET STED

Et sted er ingen stjerner, ingen vind.

Vannet er tørket ut. Nakne bein

Stikker frem i sanden.

Et sted er ikke Gud.

De mistet alt, og er borte.

De hadde øyne, ører.

De fikk brød, men kunne ikke ta imot. 

 

Tiden rant i havet. En dag

Lovet du å komme. Men år gikk som en elv,

Og det ble mørke over hele jorden.

Folk flyktet fra brann og vannstyre.

Kornet ble uspiselig,

Og hungeren gikk som en farsott over landet.

Flere kirkegårder ble sprengt.

 

 Kihle-ill.

STREIF AV HAV - Dikt fra skolesekken - 1965-1975 (Del 3 og 4)

 

Del 3

HAGE

Vis meg veien til hagen din.

Jeg kjenner duften.

 

Gi meg hånden. Jeg elsker deg,

Og vet at du er kjærlighet.

Det er en makt som englene eier.

 

Du er en engel i hagen min,

En rose som vokser i speilet.

Jeg ser deg hver dag, og drømmer titt

Om alt som vi har sammen.

 

Vis meg veien til glede.

Gi meg et evig smil, og nye krefter,

Så jeg kan løfte min elskede

Høyere enn stjerner.

Gi meg liv i overflod.

Gi meg brød og vin - så jeg kan se

Himmelen og englene.

 

DRÅPE

Drypp, drypp.

En dråpe, to dråper. Vann over alt.

Vann i bekker og elver.

Havet fylles. Det drypper fra taket.

Jeg holder meg våken.

Det er høst i min verden.

Alle som sover drømmer om fred.

 

Det drypper blod i krig.

Den blodige krigen er historie

Hver dag, hvert sekund blåser sirenen.

Livet er en dråpe i havet.

Vi lever av nåde,

Av hvert ord fra Guds munn.

Vi lever som en dråpe vann.

Snart er den borte, som et strå,

Som lauv i skogen. Bare en dråpe.

 

TIDEN

Tiden svinner.

Solen blør.

Havet renner bort.

 

En skatt er gjemt i tidens slør.

Et øye våker over oss.

En engel ser.

 

Ingen er glemt i den store hop.

Alle er med i dansen.

Noen synger, andre ler,

Og fuglene kvitrer.

 

Flo og fjære,

Lange og korte netter.

Solen gyller fjellet vårt

Og flyr når dagen heller.

 

Tiden ror på havet.

Stille kommer tiden til oss,

Og er hos oss hver dag,

Til frukten er moden.

Da klippes stilken av.

 

 TIDEN REISER

Hvor blir tiden av

Mellom alt?

Kanskje tiden er i oss,

Og flyr til himmelen,

Når reisen er over?

 

Tiden reiser med oss,

Som en flyktning.

Den gir oss trygghet

Og nye krefter.

Den varmer oss med sol

Og lyser veien frem.

 

TID

 En tid er over.

En ny dør åpner seg.

Kapittel etter kapittel,

Side opp og side ned.

 

Tiden raser som vinden,

Og legger seg aldri,

Før det er fred på jord.

Da er tiden en minnebok

Slekten kan skrive navnet.

 

TRE

La oss oppholde oss i skogen.

Trær strekker sine armer ut, som barn.

De finner kongler, og hører fugler og ekorn.

 

Regnet drypper, og hjerter går til ro.

Det drypper sevje i et beger.

Fuglene flyr mot sør. De elsker varme,

Som gamle folk. Tiden flyr.

 

Tuntreet mister blader. Barn reiser ut

Og stifter nye hjem.

Men snart er de tilbake. De kjenner stammen

Og røttene, som går dypt.

 

Treet suger saft av jorden, og lauvet puster

Imot oss, og favner oss

Med tusen armer.

Stortreet vitner om tid, og en lang reise.

 

VÅKNE

Vi våkner og merker ufred.

Vi finner ikke frem i stormen.

Vi benker oss ved porten, og vil videre

Over grensen, over muren – til Jerusalem.

Vi vil våkne i Israel, i Paradis,

Og kjenne at vi er elsket.

  

FUGL

 I gammel tid

Fløy fuglene over hav og land

Til et paradis, en hage

Med grønne trær.

 

Her satte de seg på en grønn grein

Og viste seg fram i lyset.

Fuglene hadde oversikt,

Og gav oss av sitt nærvær

Med fuglesang og latter.

 

Her var mat til alle.

De var livets puls i naturen

Og gav menneskene en ekstra glød.

Fuglene banket på vår verden

Og gav toner til sangen om livet.

 

VIND

Farvel vind, farvel til sommerens kåpe.

Snart flyr den over tak og vegger,

Inn i fjellheimen, bort til dvale og vinter.

 

Vinden kommer igjen og hviler bak huset.

Den venter på tiden, og slår seg til ro

Som en katt bak pipemuren.

 

Vinden bøyer seg for solen,

Og gir seg til kjenne om kvelden.

Den sier farvel til gjess og turister,

Før den åpner døren på gap.

 

Stormen regjerer i verden, og pisker i vannet

Som slår mot land.

Vinden har et ansikt som brøler

Når havet reiser seg.

 

Når dagslyset kommer, er vinden borte.

Den seiler på bølgene, og løfter barnet

I vindens vakreste eventyr.

NOEN GRÅTER

Noen dør i verden. Noen gråter.

Noen finner ikke mening med livet

Og går til grunne.

 

Noen gråter over sine barn, venner.

De kjenner ikke veien.

De leser ikke skriften, og tror

De er gamle trær en dag.

 

Noen gråter et sted i verden.

De går til kirkegården med blomster.

De har tause skrik i hjertet,

Og famler i blinde etter klippen.

  

AUTOGRAF

 Noen skriver til konger, presidenter,

Filmstjerner, - på jakt etter en autograf.

Signaturen på maleriet forteller,

Og noen avfeier skriften.

De går etter nye reisemål, og fotograferer.

 

Side opp og ned med bilder fra Mallorca,

Kreta, Paris. De reiser for å oppleve.

Det er en trend i tiden. Nye bekjentskaper,

Autografer for minneboka.

De siler luft og landskap på jakt etter gull.

  

ORD

Skriften er stor, og øyet vått.

Du griper boken med sterke hender

Og setter deg i sofakroken.

 

Ordene henger sammen, og blir

Til et smykke, et bord, en vev

Som strekker seg ut til oss.

 

Vi blir erklært rene av ordet som lyser

Og skaper nye mennesker.

Renhet er glede over sannheten,

Livets nøkkel, og livets ord.

 

VANN

Av vann blomstrer livet.

Drømmene kan se blå himmel.

 

Jeg lærer å be om vann

For Afrika, for de etterlatte.

 

Mødrene lærer barna ord

Som betyr glede, kjærlighet.

 

Vann er et tegn. En dråpe vann

Kan forandre verden i dag.

 

SAVN

 Savner du meg?

Jeg er bortenfor alt.

Mine hender er rene.

Jeg smiler og ler, og tenker

Å møte alle hjemme.

 

Jeg ser alt som en due,

En engel, og skygger barnet

Som gråter. Jeg elsker å se

Fremskritt på jorden, og Israel

Som et lys i verden.

B.Larssen-Ill. 

Del 4.

BROR MIN

 Bror min har varme hender.

Vi henger sammen.

Jeg ser bror min i speilet,

Og bilder forteller om år

Med sommer og vinter.

 

Bror min har sterke hender

Som kan løfte en hel verden,

Helbrede syke, og bøye fjell.

Min bror har ordet

Som bærebjelke for livet.

FJELL

 Vet du det ikke..?

Der finnes alltid et fjell som er høyere.

Der er alltid et ord som er dypere,

Et grenselaust hav med fjell.

 

Jeg merker fjell på alle kanter.

Vi er omringet av fjell,

Men ingen engster seg for det,

Selv om fjell sprekker og spyr ut lava.

 

Det finnes et fjell for alle.

Et fjell for trøst, glede og godhet,

Et hellig fjell som åpner dører

Og gir oss en sang i vår sjel.

  

KVELD

En stille kveld.

Jeg har mye å gjøre,

Og kryper sammen for å dikte

Et vers til min bror.

 

Jeg åpner døren for fremmede,

Og tar imot konger.

Et kjært navn får alltid plass

Ved bordet, i huset mitt.

 

Kvelden tenner mange lys.

Og himmelen åpner seg for alle

Som vil telle stjerner.

Kvelden krever ro og hvile.

 

Alle vil få nye krefter i mørket.

Når dagen stiger er alle våkne,

Før en ny kveld,

Der en kryper sammen

Som far og mor.

 

NYTTÅR

 Tomt hus.

Ingen mennesker i nabohuset.

Jeg strekker hendene etter nøkkelen

Og låser opp, stiger inn,

Og legger meg som en flat fisk.

 

Jeg sover og drømmer.

Jeg hører ikke det banker på.

Jeg sover til en ny dag, og kjenner

Bjørnen sover – som et barn.

 

Jeg er ensom. Huset er tomt.

Bare vinden gir lyd. Ingen biler.

Her er langt fra folk.

Ingen festkledde, ingen prinsesser.

 

Jeg lengter etter gode forsetter.

Jeg går krumbøyd til det nye året,

Og tigger etter mer av alt.

Jeg lengter etter en dør å lukke opp.

 

Jeg vil se mer av verden,

Men trenger ikke reise langt.

Jeg kobler inn tv, og følger gamle spor

- Helt til Amerika.

 

MÅNE

 Over meg rekker månen

Sine stråler imot meg.

Den kjenner været, og tiden.

Månen snakker til oss

Med sine strålende hender,

Og berører oss.

 

Jeg tar i månen. Mitt hjerte skjelver

Under nakne skyer, nakne trær.

Månen er midtpunk i verden.

Når vi ser månen

Har vi kontakt med stråler av lys.

 

STJERNER

Hvem kan telle stjernene?

Hvem kan fly uten vinger?

Hvem kan fange vinden?

Hvem kan legge en alen til livet?

 

Menneskene bleikner i verden,

Uten lys, uten Gud.

Menneskene er en grein på treet

Som visner og dør.

 

Bare i kontakt med kilden,

Kan vi leve og telle stjerner.

Det er lys på vår vei. –

Mennesker som er født på ny

Har en himmel i vente.

 

BÅL

Solen renner i rødt og gult.

Havfolk går i land etter dagens økt.

Slekt etter slekt går rundt bålet

Og leiter etter varme hender.

 

Orgelsus i luften, trekkspill og dans

Inn i sommernatten. Den er varm,

Og himmelen er i brann. Skogen

Risler i greinene og ser på månen.

 

Tusen stjernebål ønsker velkommen.

Barn og unge trør takten.

Og alle får en smak av nordlyset,

Det omskiftelige himmelbålet.

  

LAUV

 Lauvet flagrer i vinden

Og reiser til havs.

Om du når meg, sier lauvet,

Så skal du få meg.

 

Stormklokker klirrer i luften

Og takker for alt.

Lauvet haster mot havet

Og reiser i bølgene.

 

Ut i den store verden,

Roper lauvet. Det er livet,

Å gi seg selv for andre

Som trenger trøst.

 

Å DØ

 Å dø uten et ord

På et gamlehjem, et hospital,

Er å sovne lydlaust fra alt.

Å dø som et piletre

Setter varige spor.

Sjelen er fylt av kjærlighet.

Fuglene synger i kveldsol

Og forteller om Guds gaver.

 

Å forlate livet fredfullt,

Og renne bort som en elv

Til havet, som farger alle barn,

Gir kraft til nye generasjoner.

Kraften blir ikke borte.

Den kommer igjen.

 

Ved grensen åpner porten

Til salighet og fred.

Der er vi engler for Gud

Og kan fly gjennom alt.

  

VANN

 Streif av vann, bølger.

Alt kommer fra et sted, skyer.

Elvene går i strie strømmer.

Havbassenget fylles.

 

Vannet fosser, koker,

Beveger hele verden. Alle

Ser og hører, kjenner, smaker.

Havet er salt, elven er mild.

Den kommer i strie strømmer

Mot det evige havet.

 

Vann i flere lag, etasje på etasje.

Fiskene gjemmer seg,

Beveger seg mot overflaten.

Noen er helt borte i kjelleren.

Der bor kveite og hval.

 

VAFLER

Det er en mening med alt

Mor lager til frokost.

Og middag, mellommat, kvelds.

Alt smaker godt.

 

Bestemor steiker vafler.

Duften av nysteikte vafler

Fyller min kropp.

Hele familien får smake.

 

Vafler har hjerter til alle.

Varme hjerter åpner dører.

Vi lever av velluktende vafler

Til vi er hundre år.

 

BRØD

 Vi har alle brød i ordet.

Alle har brød.

Alle kan leve hvor som helst

Der ordet kan spire og gro.

 

Brød er lys som forvandler

Mennesker til nye mennesker.

Av nåde blir vi rene,

Og vi kan spise av brødet.

 

”Mitt brød gir jeg dere”, leser vi.

Av ordet blir vi forvandlet,

Og vi kan se – at vi bor på en øy.

Ordet taler til hjertene

Om veien til evig liv.

 

Jeg griner meg i søvn, men våkner.

Ordet varer evig. Brødet

Gir nye krefter, fremtid og håp.

Kjærligheten kom til verden

Ved dette ordet, dette navnet.

Som gir liv og lys.

 

TIDEN

Hvem kan lese tiden?

Noen blir gamle.

Noah ble veldig gammel.

 

Tiden strømmer imot oss,

Lenker seg til oss,

Bærer oss over fjell og fjord.

Tiden bølger i havet

Og blomster i bedet.

 

Tiden er ingen gullkalv,

Men en atmosfære av luft

Med fremdrift og håp.

Vi lever i tiden som barn

Som skal lære å gå.

TAL

 Ingen taler høyere enn havet.

Tal til vinden, og du blir vis.

Tal til hjertene, og du blir hørt.

Tal blomster og skog.

En gang skal også fjellet tale

Og gi seg til kjenne.

 

Tal så murene sprekker,

Så fjellet rister. Tal til de benløse

At de kan stå opp igjen.

Krigens tid er forbi.

Menneskene lever i kjærlighet.

De elsker hverandre.

Alle mennesker er søsken.

 

HAVET

Havet hvisker, snakker, skriver

Om alle fiskerne,

Alle som omkom på Titanic.

 

Den som er født ved havet,

Hører havet til. Den kjenner kreftene

Som maler hver dag.

 

Alle hav roper til hverandre,

Og går barbent gjennom luften

Som skyer og snøkrystaller.

 

Mannen ved havet, elsker havet,

Og fisker sitt brød.

Havet gir og tar så lenge hav er hav.

 

Ill.foto.